Jevnlig har det den siste tiden dukket opp debattinnlegg i OPP, men også i andre lokalaviser rundt Trollheimen og redaksjonelle innlegg i Adressa, om det jeg velger å kalle kampen om Trollheimen.

Bakgrunnen er rapporten Norconsult på oppdrag fra Landbruksdirektoratet publiserte i februar om tilstanden i Trollheimen sijte, tamreindriften. I tillegg har det vært oppslag rundt en beiterapport som i manges øyne hadde betydelig slagside til fordel for tamreindrifta.

Innleggene har variert fra Oppdal Venstres poetiske hyllester av næringen, via innlegg som er bekymret for beitetrykket og grunneierrettigheter, til fordomsfulle ytringer som selv Petter Dass ville avstått fra å ta med i Nordlands Trompet.

Kampen startet egentlig på 1800-tallet. For å mette en økende befolkning, tok bøndene i bruk utmarksbeite i større grad enn tidligere. Bebyggelse og annen infrastruktur sperret trekkveiene for tamreinen slik at næringen måtte drive på mindre områder. Å flytte rein fra Fosen til Trollheimen ble for eksempel umulig, og såkalt nomadisk tamreindrift der reindriftsutøverne flyttet med reinens naturlige trekkveier, ble avløst av mer intensiv gjeting i mindre områder.

I 1889 ble Lappekommisjonen opprettet uten at samene i det hele tatt var representert. Resultatet av denne kommisjonen er senere blitt brukt som historisk kilde til at det historisk ikke har vært tamreindrift i Trollheimen. I dag vet vi mer, og når Dagfinn Høybråten snart leverer rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen som gransker urett som er gjort mot samene, vil nok Lappekommisjonen av 1889 komme dårlig ut med blant annet sin beskrivelse av dovenskap som noe som hefter ved det samiske folk.

Resultatet av Lappekommisjonen ble at kommunene rundt Trollheimen etterhvert innførte tamreinforbud. Imidlertid var det en del overlapp i tidspunktet for innføring av forbud, noe som gjorde at det ble drevet noe tamreindrift frem til 2.verdenskrig.

Tamreinforbudet ble ikke opphevet før i 1982. Trollheimenloven kom i 1984, etterfulgt i 1987 av ekspropriasjon av beiterett for tamrein frem til 2047 kombinert med frivillige avtaler med grunneiere.

I 2008 sa daværende Meldal kommune opp sine avtaler, etter årtusenskiftet har det vært en voldsom vekst i utbyggingen av fritidsboliger, og kampen om utmarksressursene tiltar.

De fleste debattanter pynter brura med at de ønsker fortsatt tamreindrift etter Trollheimenloven. En lov som er fundert på historisk tvilsomt grunnlag og som ikke definerer Trollheimen som samisk tamreinområde.

Med den kommende rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen i vente, vil det være naturlig å omdefinere Trollheimen til samisk reindriftsområde og ekspropriere nødvendige beiteretter i beiteområdene. Det vil helt sikkert også komme begrensninger på videre utbygginger av fritidsbebyggelse og annen infrastuktur.

Det som bør diskuteres nøye, er antallet rein det skal gis konsesjon for. Forslaget som ligger på bordet er å øke antallet fra dagens 1600 til 2500. Det antas at kalvevektene vil gå ned ved en sånn økning, dessuten øker det faren for at konflikter med andre brukere igjen blusser opp.

Den økonomiske bærekraften til næringa må reguleres gjennom rammebetingelser og da tror jeg det er viktig at vi ikke går i samme fella som resten av landbruket har gått i, fella med at økonomisk bærekraft skal sikres med økt produksjon. En tør nevne at mine besteforeldre kunne brødfø en familie med 8-10 kyr, mine foreldre med det dobbelte og jeg måtte nok ytterligere doblet for å klare det i dag. Allerede i dag mottar reineierne i Trollheimen støtte for å flytte reinen mellom Trollheimen og Ilfjellet. Andre avbøtende ordninger bør det også være mulig å få på plass.

Rammebetingelser er næringspolitikk, og bør ikke blandes for mye inn i saken om rettigheter til å drive en næring og opprettholde en kultur. Får man på plass gode rammebetingelser så sikrer man både økonomisk og økologisk bærekraft, begge viktige forutsetninger for å drive ei næring med utgangspunkt i bruk av naturen. Økologisk bærekraft som gjør at både sau, rein og andre beitedyr kan bruke ressursene i samme område. Ingen bør med andre ord fortrenges.

Dessuten ligner dette på fredsforhandlinger. Da kan det ende med noen kompromisser i fredens tjeneste.

MDG Oppdal og Rennebu

Arne Rønning

1.kandidat til kommunestyret i Oppdal

Ola Vollan

2.kandidat til kommunestyret i Oppdal