Barnas nyttårstale 2023

«Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er».

Dette sa vår kjære Kong Harald da han snakket til hele det norske folk i hage-talen i 2016.

Mitt navn er Soma Khalid Ali.

Jeg er en 17 år gammel jente som har bodd hele livet mitt på bitte lille Oppdal sammen med mine kurdiske foreldre som flyktet hit før jeg ble født.

Da jeg var mindre så følte jeg meg mye annerledes, fordi nesten alle der jeg bodde på Oppdal var etnisk norske.

Derfor var jeg var veldig stille da jeg var liten.

Hele livet mitt så har jeg følt meg mellom de to kulturene. Den ene kulturen, det var den norske.

Jeg ble født og oppvokst her i Norge. Jeg fikk mine første venner her, min første jobb. Og ikke minst, min første følelse av tilhørighet.

Jeg vil alltid være evig takknemlig for Kvikk Lunsj, Solo, vafler og vår kjære kong Harald.

Jeg har alltid følt meg norsk, men ofte likevel lurt på: Synes andre nordmenn jeg er norsk nok? De spurte meg jo alltid: «hvor kommer du fra?» Og da svarte jeg: «Jeg kommer fra Oppdal»

«Nei, hvor kommer du egentlig fra?» «Jeg kommer egentlig fra Kurdistan», svarte jeg.

Men det som jeg tenkte inni meg var: «Hva mener de med «egentlig?»

Er ikke 17 lange år med Kvikk Lunsj, vafler, brunost, skidager og fjellturer godt nok? Når skal jeg endelig føle at jeg ikke trenger å forsvare meg selv for andre nordmenn? Når skal jeg endelig være norsk nok?

Så jeg begynte å snakke dialekt. Jeg begynte å kle meg annerledes. Jeg begynte å spise brunost, noe som jeg egentlig ikke liker så godt.

For meg så handlet det alltid om å tilfredsstille andre. Men uansett hvor mye jeg prøvde, så var det aldri godt nok. Fordi jeg var aldri norsk nok.

Den andre kulturen var den kurdiske.

Om sommeren pleier vi å dra til Kurdistan for å besøke familien min der. Og jeg ble truffet med de samme påstandene hver gang. «Dere må være kurdiske.»

«Hvorfor snakker dere ikke bra kurdisk?»

«Jeg vet ikke. Kanskje fordi jeg kommer fra Norge?»

Men jeg kunne jo ikke si det til dem.

«Dere kommer fra Kurdistan.»

«Det er viktig at dere ikke glemmer hvor dere kommer fra.»

Det var aldri godt nok. Jeg var aldri kurdisk nok.

Så når blir jeg god nok som jeg er? Når skal kun Soma være godt nok? Hun som elsker å høre på musikk. Hun som kan tre forskjellige språk flytende. Hun som har god tradisjonsrik kurdisk mat hjemme. Hun som elsker å se på «Skal vi danse» hver lørdagskveld.

Når skal folk slutte å fortelle meg at jeg ikke hører hjemme i det landet jeg føler tilhørighet til?

Men, hvem prøver jeg å lure? Man kan jo se at jeg ikke er norsk. Og tenk om foreldrene mine blir skuffet, og føler at jeg mister min kurdiske identitet, hvis jeg sier til dem at jeg føler meg norsk.

Jeg følte meg alltid utenfor, hvor enn jeg var.

Kongen kom ut med hage-talen i 2016, men jeg hørte den ikke før et par år senere. Det var da alt snudde.

Det var da jeg skjønte det han sa i talen sin, om at Norge fremfor alt er menneskene som bor her. Om Kong Harald mener jeg er norsk, da er jeg norsk. Men, når man er barn og ungdom vil man alltid gjøre sitt beste for å tilfredsstille andre.

Men jeg angrer på at jeg lot andre bestemme hvordan jeg skulle være. Og hvem jeg skulle være. Jeg trodde at jeg måtte leve i én av kulturene.

Ikke begge.

Men det jeg har innsett er at jeg egentlig flyter ganske godt gjennom de to kulturene mine. Jeg kan godt spise Smash og potetgull på lørdagskveldene mens jeg ser på «Skal vi danse», og dagen etterpå kan jeg spise et tradisjonsrikt kurdisk måltid med familien min.

Som kongen sa i 2016, «noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er».

Og jeg har alltid vært god nok som jeg er.

Og det er alle dere som hører på nå også. Ikke la andre mennesker fortelle dere hvem dere er.

Jeg håper denne talen har inspirert noen av dere til å ta deres egen vei. Det er ditt liv.

Lev det som du vil, og lev det etter dine regler.

Godt nytt år

Soma Khalid Ali