Etter som vi glemmer fort, så kan vi se på fakta de siste to årene. Da regjeringen Solberg, (H,V og Krf) med landbruks- og matminister Olaug Bollestad, la frem tilbud fra staten i jordbruksoppgjøret i 2021, var det så langt i fra kravet at landbruksorganisasjonene valgte å ikke gå i forhandlinger. Resultatet ble 900 mill. til landbruket.

Utover året 2021 fikk vi en stor kostnadsøkning på en del innsatsfaktorer, blant annet gjødsel. Dette førte til et krav fra landbruksorganisasjonene om tilleggsforhandlinger.

Et krav som ikke ble besvart av regjeringen Solberg. Etter valget i 2021, og regjeringsskifte fikk landbruket tilleggsforhandlinger, det vil si, det var egentlig ikke forhandlinger heller, fordi landbruket fikk sitt krav på 753 mill. innfridd, og investeringsmidler ble økt med 200 mill. Da hadde ny regjering (Ap og Sp), med Sandra Borch som landbruks- og matminister, gitt mere til landbruket enn det som ble gitt i ordinære forhandlinger av Solberg regjeringen.

I 2022 startet Russland krig ved å gå inn i Ukraina, dette sammen med flere forhold, førte til prisøkninger på viktige varer som: mat,strøm,drivstoff, som igjen førte til prisøkninger på det aller meste, fordi alt næringsliv ble berørt av økningene.

Dette førte selvsagt til at kravet i jordbruksoppgjøret for 2022 ble kjempehøyt, men det ble også bortimot innfridd! 10,9 milliarder ble resultatet, og i årets forhandlinger ble avtale inngått om 4,15 milliarder.

Avtalene de to siste år, har ført til at lønnsgapet mellom jordbrukets utøvere og andre grupper i samfunnet er redusert med kroner 100.000.

Så til de som mener dagens regjering må komme med en snarlig opptrappingsplan, så vil jeg si at vi er på riktig vei, uavhengig av plan.

Må også nevnes at forbruker er hensyntatt i avtalene, da det meste av overføringene er tatt fra staten og ikke på prisøkninger på maten.

Prisen i butikk kan økes likevel, men det gjør den som kjent også uten at landbruket øker prisen.

Når jeg i overskriften stiller spørsmål om hvem man kan stole mest på, så er det en grunn til det. Arbeiderpartiet og Senterpartiet må også ta sin del av skylden for at mange gårdsbruk legges ned. Kanskje har det vært nødvendig med en strukturrasjonalisering på grunn av ny teknologi og nye arbeidsmåter, men vi kan ikke fortsette nedleggingen av gårdsbruk!

Jeg mener vi er i ferd med å få en struktur i størrelse på gårdsbrukene som ikke er bærekraftig. Da tenker jeg først og fremst på Rennebu og områdene rundt, og det meste av distrikts Norge er som våre nærområder, grasarealer med begrenset veksttid. Små arealer gjør at vi får tungvint drift.

Det er kantene på et areal som det er mest arbeid med. Skal vi klare å beholde vårt kulturlandskap og levende bygder, er vi avhengige av at gårdsbrukene drives. Vi er ikke i mål med opptrappingsplan for jordbruket, og det er absolutt viktig at vi klarer å beholde, og helst øke vår nasjonale matvareberedskap. Det jeg vil frem til, er at dagens regjering gir mest til jordbruket av politisk mulige flertall. Det ser vi av årets behandling av jorbruksoppgjøret også, der Høyre ville redusere avtalen med 1,2 milliarder!

Oppfordringen til slutt må bli: Kjøp norske landbruksprodukter, og bli med å støtte norsk matproduksjon for fremtidige generasjoner.

Per Arne Lium

Ordførerkandidat Rennebu SP.