I disse trange tider er det viktig å være nøye med bruken, eller misbruken, av mulighetene. I mange år har jeg fra tid til annen tatt opp tilstanden i friområdet som ligger i Bjerkehagen/Bjørndalshagen (opp mot Gamle Kongevei) med kommunen, med tanke på forbedring av inntrykket og mulighetene for å en friluftsperle i sentrumsområdet.

Jeg har ikke lykkes.

I ca. 35 år har Oppdal kommune lagret en ganske betydelig mengde  matjord på eiendommen som kommunen har festet. Nå har kommunen kostet på seg 60 millioner kroner for å bli eier av dette området.

Men den store haugen med matjord ligger der fortsatt. Mangelen på stellet av dette friområdet har ikke endret seg merkbart i den nevnte tidsperioden.

Det jeg nå frykter, er at disse arealene ved et ”mistak” blir avskoget. For liksom ”å rette opp” den fraværende forvaltningen historisk.

Det ville være en total katastrofe.

Jeg ser av lokalpressen at tennisbanen som ligger i dette friområdet,  sannsynligvis står foran en opprustning. I den forbindelse burde det være en gyllen anledning for kommunen til å sørge for en plan for den ”feite” matjorda som har ligget der og vansmektet, helt uten noe som helst tilsyn.

Det er sannsynligvis ingen tvil om at Oppdal kommune har vært eier av den største brennhuttufarmen i hele kommunen i 35 år.

Forvalterne er kanskje fornøyd med denne situasjonen? Jeg tror ikke at noen av de mange som daglig passerer denne elendigheten på gangvegen, er det. Tanken var jo at det skulle være en hyggelig opplevelse gjennom friområdet.

Som sagt har jeg flere ganger gjennom årene bedt både ordførere og rådmann sørge for stell av området i samsvar med plan og forutsetninger, og slik at matjordlagringa kunne bli avsluttet på en fin og hyggelig måte. Jeg har imidlertid oppfattet det slik at de har vært såre fornøyd med å kunne neglisjere slike anmodninger. Derfor har kommunedirektøren sluppet unna dette maset fra meg. Det har heller ikke ført til forbedringer.

Nå ser jeg at direktøren heldigvis vil åpne muligheter for forandringer, og da kan det være verdt å forsøke.  Fordelene med å kaste 60-70 millioner kroner etter den forrige grunneieren bør vel synliggjøres til glede for almuen?

Her kan Gro Aalbu slå til med en kommunal matjordplan og forflytting til en ”kommunal” åker på 5 mål, eller mer. Akkurat her kan hun kanskje gi direktøren pålegg ved hjelp av en selvlaget hjemmel!

Kan det gjøres enklere og bedre?

Sigmund Fostad