Vi er rare vi, som bor på bygda.
Det er fint å bo på bygda, men handle vil jeg helst gjøre i byen. Det kan da ikke ha noe å si om jeg handler i byen, for naboen han handler sikkert på bygda. Jeg handler sjølsagt i byen fordi det er billigere der. Og så har de så mye større utvalg. Der kan jeg velge mellom melk og melk og pastaskruer og makaroni.
Og så er det så fint å få seg en kjøretur, da vet du. For da kan jeg irritere meg over at drivstoffet har blitt så dyrt. Men så tenker jeg på det jeg kommer til å spare ved å handle i byen, og så tenker jeg på naboen som sikkert handler på bygda, han er rar han.
Jeg bryr meg om bygda jeg bor i, jeg. Det er så godt for de eldre å bo på bygda. Lite trafikk og fine eldreboliger har vi også. Og så har de så kort vei til butikken. Ja, jeg handler nå mest i byen, men naboen handler sikkert på bygda, slik at de eldre har en butikk i nærheten de kan gå til, når de skal kjøpe melk og makaroni.
Bygda er en god plass for ungene å vokse opp. God plass å leke på og snille naboer, som handler på bygda, så ungene kan sykle til butikken å kjøpe is. Ja, jeg har som regel is fra isbilen i fryseren, for den er billigere den, men det er så koselig for ungene å få seg en sykkeltur til butikken.
Unger, ja. En gang i tida var barnehageungene med barnehagetantene og handla på butikken. Det var den tida da kommunen hadde råd til å handle på bygda. Nå har kommunen spart så mye penger at nå kan barnehagen handle i byen. Det er bra at ungene fra tidlig alder lærer at de ikke må finne på å handle på bygda.
Ja, så har vi skole på bygda. Da blir ungene godt kjent i bygda der de bor, for skolen har som grunntanke å ha et godt samarbeid med lokalmiljøet. Da lærer de om regning av kroner og øre, og ser at de kommer best ut av det med å handle på Internett. Men den snille naboen handler på nærbutikken slik at elevene kan lære om at det finnes noe som kalles butikk, på bygda, enn så lenge.
Ja, for butikken vil jeg ha, for det er langt til byen når jeg har glømt å kjøpe pasta!