Felles faktagrunnlag og en ny måte å arbeide på

I sin tale til Venstres landsmøte startet Oppdals varaordfører med å gi et bilde basert på feilaktige tall. Jeg tror ikke at hun ønsket å gi et feilaktig bilde. Hun har bare et feilaktig inntrykk/statusbilde. Og det feilaktige statusbildet har resultert i et krav om en brems i hyttebygging. Ifølge den siste hytteundersøkelsen hadde man et snitt på 55 døgn pr hytte, med 3,3 personer.

Oppdals befolkning firedobles ikke i helgene, men dobles. Og firedoblingen gjelder kun vinterferie.(kilde: grunnlag fordeling av omsetning på restaurant, hotell og annen overnatting over et år. Det følger samme mønster) Høstferien er betydelig svakere enn vinterferien.

Til gjengjeld kan man snakke om en femdobling i påsken. Hvis vi setter lave 7 døgn for sommerferien, så er det snakk om 30-35 dager. Da er det 10 helger igjen for å komme opp i 55 døgn pr hytte. Regnestykket med en 4 dobling i helgene og ferier går med andre ord ikke opp. Men, som jeg har skrevet før, det er lov å være bekymret, og selvfølgelig også å ta det opp til diskusjon, men ikke uten fakta.

Beitemark, hytter og fremtid

At det finnes mange hytter i områder som er godt egnet til beite, er nok et riktig bilde. Derfor er det naturlig at både utbyggerne og politikere må bli langt mere bevisste i valg av nye hytteområder. Samtidig må vi innse at de økonomiske vilkår innen landbruket er såpass dårlige at stadig flere vil slutte. Men utviklingsarbeidet må skje med en helhet, ref mitt tidligere innlegg: Måle ferdsel på ulike steder, registrere slitasje, kartlegging av mulige, nye arealer/områder med hensyntagen til behovet i landbruket osv. Og så kan man ta beslutninger med som prioritet i denne rekkefølgen

1. På lag med naturen

2. På lag med lokalbefolkningen

3. På lag med næringslivet, som skal dekke lokalsamfunnets kostnader og behovet for arbeidsplasser.

Da får man en balansert utvikling hvor man i praksis definerer Oppdals nivå på bærekraft.

Dagens bilde

Jeg har lyst å gjengi et bilde som kom opp på slutten av uka jeg var i Oppdal (forrige uke), gjengitt på Facebook. Noen registrerte at en liten gruppe/familie kom fra Vangslia ned til Hovden og klatret over fire gjerder i innmark med beitende dyr. Det skapte – med rette- irritasjon hos vedkommende. Ved diskusjonen kom det opp forslag om at kommunen måtte sikre arealer. Vedkommende det gjaldt meldte også om tidligere kontakt med kommunen, uten hell. Med dette bildet er vi rett inn i diskusjonen rundt hytter i Oppdal.

Det som er tilfellet er at Oppdal kommune, primært ved utvalget for bygg og arealplansaker, ikke har krevd tilrettelegging av turstier i kombinasjon med skilting fra utbyggerne – før man godkjente reguleringsplaner. Nå diskuterer de politisk ansvarlige tallet på hytter og brems og bruker irritasjoner/konflikter som argument. Men dette er faktisk problemer de gjennom en årrekke faktisk selv har bestilt gjennom sin egen bevisstløshet.

Man ser også her at styring av ferdsel er minst like viktig som arealbruk, men langt lettere å styre. Til politikernes forsvar kan man si at de ikke visste hvilken verktøykasse de egentlig hadde til rådighet.  Utvikling av bærekraft i praksis er en relativ ny «idrettsgren» og verktøykassen er så vidt jeg kan se, ikke levert av administrasjonen. I tillegg skrives det nå like mye unyttige bøker om bærekraft som om slankekurer. Med omtrent samme resultat.

Håp og læringsbehov

Elisabeth Hals stiller spørsmål hva en skarve kommunepolitiker kan gjøre for å trekke i bremsen. Jeg tror det først og fremst blir viktig at man gir politikere en praktisk beslutnings-håndbok basert på alle fakta, som jeg nevnte ovenfor. Og en spesialhåndbok for utvalget for bygg og arealplansaker. Det er den raskeste form for voksenopplæring når man har et godt faktagrunnlag. Og resultatet blir mest sannsynlig, ikke brems, men noen ganger ja og noen ganger absolutt nei. Og da har de «styr på det hele» som danskene sier.

Børge Dahle

Jeg brukte tall for å skissere en langsiktig utvikling i Oppdal over tid. Det har ingenting med etterpåklokskap å gjøre. Jeg påpekte at Venstre og SV hadde inntatt en holdning og startet en diskusjon uten kunnskap/fakta. Og det stemmer. Så mente Børge Dahle at jeg burde rette skyts til politikerne og administrasjonen. Det har jeg faktisk gjort nå med et konkret eksempel. Men som jeg nevner, så tror jeg ikke de har hatt nok kunnskap og oversikt over sin verktøykasse for å ta de riktige beslutninger.

Og det siste er ikke helt ulik Børge Dahle selv. Han skal ha ros for sitt engasjement for naturen og miljø over tid. Men også denne gang kommer han med innspill om grep og noen mulige retninger og forklarer hva og hvorfor, men ikke konkret hvordan. Og da kommer også han (uten verktøykasse) i praksis ikke lenger enn de politikerne som han gikk til felts mot. Derfor bruker jeg ikke mer tid på ham nå.

Denne debatten har engasjert mange og det er bra. Og meningsformingen har endret seg til en langt mere gjensidig forståelse mellom politikerne og bygg- og anleggsnæringen ut fra de signaler jeg får. Det er gledelig.

Klaas van Ommeren