Undertegnede er kommunestyrerepresentant i Oppdal på åttende året.
Bygda har mange utfordringer som opptar meg, og som engasjerer. I inneværende periode har jeg hatt vervet som leder av BYAR, utvalg for bygg og arealplansaker. Her behandles i grove trekk de sakene som påvirker bygda mest, det handler som utvalgets navn tilsier om utbygging og dermed også hvordan areal skal brukes. Det er dermed et betydelig ansvar. Først og fremst å ta vare på bygdas ressurser, bevare naturressurser og miljø og samtidig foreta en balansert utbygging etter samfunnets behov.
Etter hvert som vi nærmer oss 4500 hytter, og har passert 7000 fastboende begynner menneskelig ferdsel og påvirkning å bli en utfordring. Det er dermed nødvendig å tråkke på bremsen, ikke for å stoppe utviklingen, men for å finne en tålegrense. Her er det en vesentlig forskjell!
SP er opptatt av å forvalte naturressursene på en bærekraftig måte.
Naturressursene har skapt bygda, og er grunnen til at vi kan være her. De første oppdalingene kom hit som reinsjegere og levde som nomader. Deretter ble de fastboende bønder. Grunnlaget for dagens bosetting ble lagt for flere tusen år siden. Aktiviteten, både landbruk og jakt har vært uavbrutt gjennom hele den kjente historien. Fram til i dag.
Det er denne aktiviteten som har skapt bygda, og gjort den attraktiv for både fastboende og tilreisende.
Dette er den viktigste årsaken til at jeg stiller til valg for tredje gang. Det faktum at vi har et samfunn og et ansvar for å ivareta, og samtidig leve av naturressurser. Det er et sterkt press på naturressursene. Mye av det handler om menneskelig bruk av naturen.
Villreinen, som trakk det første mennesket til bygds, er truet. Villreinnormen som ble presentert tidlig i 2023 taler sitt tydelige språk. Vår forvaltning og vår adferd må ta hensyn til dette. Det arbeides med en Stortingsmelding om villrein, som helt sikkert vil påvirke vår bruk av fjellet, enten det er i form av næring, eller til rekreasjon.
Ferdselen i villreinområdene er for stor. Det store spørsmålet er da, hvilke tiltak skal settes inn?
Bygdefolk har til alle tider brukt fjella. I utgangspunktet basert på et omfattende seterbruk. I østafjella ligger veldig mange setre i høgfjellsterreng. Man blir ydmyk stilt over for den innsats som ble ytt for å kunne utnytte fjellbeite i tidligere tider. Vetlvonin og Vinstradalen, Unndalen, Orkeldalen, Vetlorkelsjøen. Folk og dyr ble flyttet til fots og med hest. Mange mil til fjells. Motivasjonen var sterk, det var for å kunne brødfø seg og sine. Et perspektiv vi har mistet.
Mine forgjengere, sammen med de fleste med røtter vest i bygda var litt heldigere stilt med avstand til sætrene. Det var nok få i Skardalen, Gjevilvassdalen, Storlidalen og Dindalen som hadde noe mer enn en mil til sætra, selv om de finnes.
Et samfunn i endring endret også bruken av fjellet. Det var store fremskritt når det ble mulig å kjøre traktor og etter hvert bil til fjells. Det rasjonaliserte seterbruket, og forenklet forvaltning av villrein.
For å kunne utøve jakt og fiske har det etter hvert kommet en del hytter i høgfjellet. Over en lang tid, opp mot 100 år. Orkelsjøen er det største «hytteområdet» i høgfjellet. Ellers finnes det hytter spredt ut over de fleste fjellområder, i større og mindre grad.
Disse hyttene har eksistert i veldig mange år uten at det har vært betraktet som noen trussel, hverken for vilt eller husdyr. Samtidig er disse hyttene en del av bygdas og folkets identitet.
Likevel er villreinen truet. Forvaltninga ser seg nødt til å stramme inn på bruken av fjellveier. Snøfjellstjønn og Tjønnglupen har hatt strenge restriksjoner i mange år. Ved selvsyn kan jeg bekrefte at motorisert ferdsel til Snøfjellstjønn er tilnærmet opphørt.
Den er i stor grad byttet ut med sykkel. Et bekymringsverdig høyt antall av disse er el – sykler, som etter det jeg vet også er forbudt i Nasjonalparken. Det vil si at den motoriserte ferdselen fortsetter, forskjellen ligger kun i type drivstoff. Mitt inntrykk er at ferdselen inn i villreinområder er økt. De sjeldne bilene i området er vanligvis parkert ved nasjonalparkgrensa. Jeg har til gode å se el – sykler parkert der.
Så er det etter hvert også tema å legge restriksjoner på veiene i østfjella. Effekten det vil ha for bygdefolket er først og fremst at man frataes mulighetene til å bruke fjella. Se for deg et forbud mot kjøring til Orkelsjøen? Det ville vært bortimot en tragedie for veldig mange oppdalinger.
Man må samtidig ta med i betraktningen at villreinen faktisk har tålt ferdselen i fjellet i mangfoldige ti-år. Villreinen har til og med tålt skytefeltet på Hjerkinn!
Det er selvsagt menneskelig ferdsel som er den største trusselen for villreinen. Det er ikke vanskelig å se at noe må gjøres. Som lokalpolitikere har vi til oppgave å sørge for best mulige løsninger for våre innbyggere.
Oppdal Senterparti ser ikke den ferdselen som er etter fjellveier som hovedutfordring for villreinen. Den absolutt største utfordringa for villreinen presentert av NINA (Norsk institutt for naturforskning) og SNO (Statens naturoppsyn) er to ting, det er ferdselen til Snøheim og videre, og den store aktiviteten rundt moskus i Stroplsjødalen.
Oppdal Senterparti vil arbeide for at masseturismen blir regulert slik at bygdefolket ikke mister mulighetene til bruk av fjella.
Odd Arne Hoel
Listekandidat på jumboplass for Oppdal Senterparti