Økte drivstoffpriser og distriktene - svar til Bård Jystad I OPP 10. november er Bård Jystad sterkt uenig i at SV foreslår økte drivstoffavgifter med 1 og 2 kr per liter for bensin hhv diesel. Det må han gjerne være, men han ser bort fra noen vesentlige forutsetninger.
Økte drivstoffpriser er ikke det distriktene trenger mest nå
Det han mener er feil politikk er «kirsebærplukking» fra SVs alternative statsbudsjett og er en liten del av en stor pakke. At drivstoffprisene har skutt i været nå har jo ellers helt andre årsaker enn økte avgifter (OPP har beskrevet hvorfor).
Distriktene rammes: Derfor er dieselen mye dyrere enn bensin nå
Når en gjennomsnitts nordmann slipper ut 3,5 ganger så mye klimagasser som hen kan om vi skal nå 1,5-gradersmålet og vårt økologiske fotavtrykk er 3,3 ganger av det jorden tåler fra hvert enkelt menneske, kommer vi ikke utenom tiltak for å få ned utslipp som må omfatte avgifter på fossilt brensel. Derfor foreslår SV i vårt alternative statsbudsjett å øke CO2-avgiftene 50 % fra 2022-nivå.
Vi vil fortsette arbeidet med å få på plass en grønn folkebonus som kompenserer for økte miljøavgifter – dette vil slå best ut for de som forurenser minst og bidra til mindre miljøskadelig atferd. I år foreslår vi et grep med umiddelbar effekt, der vi øker personfradraget i inntektsskatten med om lag like mye som inntektene fra hele CO2-avgiften.
Det er heller ikke vanskeligere å klare seg med elbil på bygda enn i tettbygde strøk – det blir stadig flere elbiler i Oppdal. Som alle nye biler er de dyre, men SV går imot vektavgiften, som ville gitt en uventet prisøkning på elbiler fra nyttår. SV foreslår å øke engangsavgiften på fossile biler for å sikre at flere velger å kjøpe elbil. Vi vil fjerne omregistreringsavgiften for elbil slik at det blir billigere å kjøpe elbil brukt. Regjeringens kutt i dieselavgiftene har ingen omfordelende effekt og vi går imot dette.
Det er en myte at folk på landsbygda trenger å kjøre så mye mer enn folk i mer sentrale strøk. I alle fall om vi antar at behovet gjenspeiles i hvor mye folk faktisk kjører i landets 356 kommuner - forskjellene er overraskende små.
Statistisk sentralbyrå har oversikt over det meste, blant annet kjørelengden til norske personbiler fordelt på hver kommune. Medianverdi for de kommunevise kjørelengdene er 11 430 km per personbil i året. De to kommunene på medianen er Giske og Bærum. To kommuner der man skulle tro innbyggerne hadde ganske forskjellig kjørebehov. Men de kjører like mye.
Mest kjører de i Åseral med 13 533 km i året, minst (unntatt noen øykommuner der de kjører veldig lite av naturlige grunner) i Sauda med 9 552. Oppdal er nummer 266 av de 356 kommunene med sine 10 804 km per år – vi er altså i den tredelen av kommunene med minst kjøring. Plotter vi kjørelengde mot urbaniseringsgrad målt som andel innbyggere i tettsteder, er det vanskelig å se annet enn en svak tendens til at i spredtbygde kommuner kjører folk litt mer. Urbaniseringsgraden i Oppdal er 62 %.
Derfor slår ikke drivstoffprisene mye verre ut for folk i landkommuner enn i bykommuner. Men selvsagt skjuler kommunegjennomsnittet at det både i by og land finnes folk med stort transportbehov de må løse med bil. Da gjelder det å minimalisere negative effekter av nødvendig kjøring.
For Jystad og undertegnede, som begge bor i rullatoravstand til både skysstasjon, kulturhus, treningssenter, butikker og vinmonopol, er det liten grunn til å klage over marginale økninger i drivstoffavgiftene.
Oppdal SV / Carl S. Bjurstedt