Bærer i stadig sterkere grad preg av trenering

Mere uredelighet!

Flertallet i kommunestyret bygger sitt vedtak om reguleringsplanen for Bjørkmoen på vesentlige feilaktige forutsetninger/opplysninger. For det første kommunestyrerepresentantenes stadige henvisning til Statsforvalterens innsigelse, som ble trukket. Hovedårsaken til at den ble trukket, var ikke oversittelse av uttalefristen, men at den var klart ulovlig; jfr. plan- og bygningslovens § 5-5 der det er fastslått at: «Det kan heller ikke fremmes innsigelse mot forhold i plansak som det kunne vært fremmet innsigelse mot i forbindelse med en tidligere plan om samme forhold vedtatt i løpet av de ti foregående år». Som kjent godtok Statsforvalteren arealanvendelsen i Kommuneplanens arealdel både i 2015 og 2019.

Leverte innsigelse tre dager for sent. Nå blir matjorda bygd ned med boliger

Boligfelt på matjord: Sp joker da Bjørkmoen-strid tok en ny vending

Statsforvalterens forsto antagelig etter hvert at hans ulovlige inngrep kunne avsløre en hensikt med anvendelsen av innsigelsen som ikke ville stå seg ved nærmere gransking. Men kommunestyrets flertall fortsetter likevel med vedtak begrunnet i Statsforvalterens forsøk på ulovlig pålegg. Under saksframstillingen fra en representant ble det dessuten bl.a. opplyst følgende: ”Det betyr 8 mål per år i Oppdal. Bjørkmoen 5 bygger ned vår samfunnskritiske kvote med jord for de neste fire årene”. De skriftlige saksopplysningene viser at dette er en klart uriktig påstand.

Boligutbygger etter stoppvedtak: Utelukker ikke rettslige skritt

Regjeringen oppmoder kommunene om å sørge for planlegging av jordvern ved framtidig omdisponering av dyrka jord innen den rammen som er angitt i jordvernstrategien som ble sendt ut til kommunene i juni 2023.

Regjeringen er klar: Kommunene må ved revidering av sine arealplaner, sørge for en rettsgyldig planlegging som oppfyller strategiens mål. Regjeringens presiserer at ny jordvernstrategi kan ikke brukes som pålegg med tilbakevirkende kraft på areal som allerede er omdisponert . Det går tydelig fram at omhandlede kvote bare kan beregnes ut fra kommunens framtidige vedtak om omdisponering av dyrka jord!

Det vil være et meningsløst overgrep dersom det forsøkes gjennomført en reversering av arealanvendelsen der omdisponeringen er gjennomført både formelt og reelt. Enhver endring av planområdets planlagte arealutnyttelse av betydning vil være ødeleggende for den totalløsning av infrastrukturen som i planen er innarbeidet som en total løsning for eiendommen og planområdet som helhet.

Ulovlig å benytte snarveier

Jeg finner grunn til minne om, og understreke at det ikke var forslagsstiller som fant på behovet for den godkjente og gjeldende arealanvendelse i dette området. Det var kommunen!

Bjørkmoen 5

Utbygger av Bjørkmoen 5 er det private familieselskapet Bjørkmoen AS som er eid av tidligere rådmann og senere lokalpolitiker Sigmund Fostad og sønnen Knut Fostad.
De kjøpte det 74 dekar store arealet for tre millioner kroner i 2015, da formannskapet bestemte at kommunen ikke skulle bli med i budrunden etter at kommunen sto bak utbyggingen av boligområdene Bjørkmoen 1,2 og 3.
Ingebrigt Bjerke eier 25 dekar av arealet.
Siden kjøpet i 2015 er deler av arealet bebygd gjennom Bjørkmoen 4 der det ble 26 tomter.
Arealet er avsatt til boligformål i arealplanen for Oppdal kommune.
Bjørkmoen 5 består av 64 dekar og 29 nye boligtomter, samt fire flateregulerte areal der det kan oppføres rekkehus, leilighetsbygg og frittliggende boliger. Totalt kan dette gi opp mot 100 boenheter ifølge forslagsstiller.

Ingebrigt Bjerke sitter i styret for Mediehuset Opdalingen og OPP as

Det var heller ikke forslagsstiller som vedtok en rettsgyldig arealdel i Kommuneplanen som bestemmer at arealet skal nyttes til boligbygging. Men hvor blir det av de som har ansvaret for en seriøs forvaltning av kommunens regler som gjelder for området?

Det eneste rettslig relevante svar på kommunestyrets vedtak ligger klart i gjeldende, og rettsgyldige arealdel, vedtatt av kommunestyret. Det er ulovlig å benytte snarveier til ny arealdel, jfr. kravet i loven om at en endring, eller ny arealdel krever samme framgangsmåte. Og dessuten: Ingen metode (lovlig eller ulovlig) kan gis tilbakevirkende kraft på tidligere eller igangværende saker! Hva er kommunestyrets hensikt med å be kommunedirektøren overprøve gjeldende rettsgyldige arealdel? Trenering, eller kanskje det er andre forhold som en ikke skal mistenke representantene for?

Forslagsstiller kjøpte arealet etter at kommunen hadde gitt de forannevnte garantiene, og har lagt sin innsats i å følge opp kommunes uttrykte intensjoner for området på best mulig måte. Kommunedirektøren bekreftet dette ved framleggingen for kommunestyret. Er kommunestyrets vedtak et forsøk på å knekke lovlig initiativ med en ny forvaltningsskikk?

Trenering

Kommunens behandling av denne reguleringsplanen bærer i stadig sterkere grad preg av trenering. Først ved høyst uvanlig lang saksbehandlingstid, og deretter merkelig bruk av uhjemlede innspill, og uriktige opplysninger som også har forlenget, og fortsatt forlenger behandlingstiden uten noen saklig grunn, slik som påvist.

Jeg finner dessuten grunn til å nevne en mistanke om at kommunen faktisk blander sammen forvalterrollen etter planreglene i Planloven med kommunens egne interesser i konkurrerende næringsvirksomhet med salg av byggeklare tomter.

Også dette vil i tilfelle i særlig grad ha betydning for vurderingen av kommunens redelighet i forbindelse med ferdigbehandlingen av reguleringsplanen.

Det er kommunen som har bestemt arealanvendelsen i planområdet, og det er kommunen som har slaktet gårdsbruket som var i området, og det var kommunen som bekreftet at arealet kunne selges konsesjonsfritt uten begrensninger etter som jordloven ikke lenger gjaldt for området.

Skal en tro framstillingen fra kommunestyrets flertall, har ikke kommunen noe ansvar for sine lovnader, rettsgyldige planer og bindende arealanvendelse?

25.11.2023

Sigmund Fostad