Nye Veier har ved flere anledninger hevdet at de skal bygge mer vei for pengene. Hvis vi likevel ser litt på ulike prosjekter som Nye Veier har, og har hatt, så ser vi at pengene nok ikke bare går til å bygge vei. Nedenfor er det noen eksempler som har ført til store økonomiske konsekvenser på grunn av dårlig eller mangelfull planlegging. Jeg må derfor innrømme at jeg har vanskeligheter med å ha tillit til de valgene som Nye Veier tar, også for valg av trase for ny E6 på strekningen Toset – Nedgård (Åshuset).

Når det skulle bygges ny Mjøsbru så avbestilte Nye Veier kontrakten på utbygging av ny firefelts E6 mellom Moelv og Roterud, og arbeidet med ny bru over Mjøsa stoppet opp. Nå har man tydeligvis funnet ut at man må utrede flere alternativer for plassering av ny bru over Mjøsa, fordi den bør/må etableres på grunnere vanndyp enn det som tidligere er lagt til grunn. Da kan man jo stille seg spørsmålet om vanndybden hadde endret seg nevneverdig i løpet av relativt kort tid.

Her i Trøndelag så har vi også noen prosjekter knyttet til Nye Neier, hvor nye vurderinger må tas underveis.

I mars 2021 ble det reist spørsmål til den daværende samferdselsministeren om trasevalg for å bygge ny E6 ved Hovin i Melhus kommune. Der hadde de ett gårdsbruk og fire hus blitt revet for å bygge ny vei. Så gikk Nye Veier ut og varslet at de ønsker å endre trasevalg for veien. Dette fører da til at et annet gårdsbruk, en bedrift og sju boliger må rives.

Når det gjelder trasevalg på E6 for strekningen Toset – Nedgård (Åshuset) så skal det skal utredes to alternativer, alternativ vest og alternativ øst. Valg av endelig løsning skjer ved reguleringsplanvedtak i Rennebu kommune, etter at plan- og utredningsarbeidet er gjennomført. Det østlige alternativet ble utredet først, og planen ble presentert for formannskapet i Rennebu kommune. Etter kritikk fra ulike (pengesterke?) pressgrupper, så måtte Nye Veier også utrede et vestlig alternativ. Dette har da medført en tidsmessig lengre prosjektperiode, og ikke minst økte økonomiske kostnader knyttet til trasevalget.

Skyldes de gjentakende endringer av ønsket trasevalg dårlig planlegging og utredning av prosjektene, eller stoler heller ikke Nye Veier på sine egne planer?

Nå, per 21. september 2022 har Nye Veier presentert sin anbefaling til trase for ny E6 Toset – Nedgård (Åshuset) i formannskapet i Rennebu kommune, og ønsker å gå videre med den vestre trase. Nye veier uttaler at målene er at prosjektet skal:

  • Gi størst mulig nytte per budsjettkrone

  • Minimerer klimagassutslipp og øvrige belastninger på ytre miljø

  • Minimere både midlertidig og permanent arealbeslag

  • Øke trafikksikkerheten på veien

En anbefaling av trase var ventet, men som berørt grunneier så ble jeg likevel litt overrasket når jeg kunne lese at en anbefaling har blitt presentert for Rennebu kommune. Dette uten at vi hadde blitt informert om dette fra prosjektet Nye Veier.

I tillegg så har jeg fått varsel om at, i regi av Fylkeskommunen, så vil det nå bli foretatt arkeologiske undersøkelser også i området som omfatter den vestlige traseen. Det som jeg nå reagerer på, er at disse undersøkelsene er planlagt gjennomført i perioden 26. – 30. september 2022 – altså etter at Nye Veier har lagt fram sin anbefaling til formannskapet i Rennebu kommune. Hva er da hensikten med disse undersøkelsene, når en anbefaling allerede er presentert?

Kjære Nye Veier Har ikke alle som nå bor langs det vestre trasevalget for ny E6 fortjent åpenhet og ikke minst ærlighet fra dere? Vær ærlige å si det som det er – at det er budsjettkronene som er den mest avgjørende faktoren for valg av trase, blant annet fordi det vestre trasevalg er noe kortere enn det østre. Har vi ikke fortjent åpenhet og informasjon om prosessen, uten at vi må lese om store og omfattende framtidige inngrep i bo- og levevilkår igjennom media?

Jeg må derfor stille spørsmålet: kan vi stole på Nye Veier og de beslutningene som de tar? Det kan være flere årsaker til denne «vinglingen», men uansett så ser det ut for at det er de som har sitt liv og virke i de ulike trasevalg som til syvende og sist blir taperne. Det er lite «den lille mann» kan stille opp mot rikspolitikere, byråkrater, naturvernforkjempere og opinionsdannere. Her ser det ut for at det er den som roper høyest som blir hørt. Våre politikere og Nye Veier må nå snart også ta et standpunkt om vi skal bygge ny E6 på denne strekningen for framtiden, eller om vi skal bygge ut for mer kortsiktige planer slik at en ny utbedring/endring må foretas om noen tiår fram i tid.

Noe som da igjen vil føre til ytterligere arealbeslag og perioder med dårligere trafikksikkerhet. Et viktig moment som ikke finnes klare planer for i dag er hvor veien skal fortsette fra Nedgård (Åshuset) og til Fagerhaug og videre mot Oppdal. Vil man fortsette på vestsida av Byna og jernbanen, eller vil man da gå tilbake til østsida? Her er det tydeligvis praksis for å tenke korte strekninger og på kort sikt i stedet for å tenke helhetlig og framtidig trafikkbilde på vei.

Det er mulig at det til slutt blir mer vei for pengene, men hvis man tar de totale kostnadene til planlegging, prosjektering, og endring av traseer, så blir dette et totalregnestykke med knallrød bunnlinje.

Den gjentagende beslutningsvegring som Nye Veier har vist i løpet av de siste årene, gjør at min konklusjon blir i hvert fall at: NEI, vi ikke får mer vei for pengene, men det er pengene som rår – og penger er som kjent makt.

Morten Liabø