Turismen må reguleres på Dovrefjell
Dovrefjell nasjonalpark ble opprettet i 1974. I 2002 ble den betydelig utvidet ved opprettelsen av Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark og i 2018 ble denne utvidet med mesteparten av tidligere Hjerkinn Skytefelt. Formålet med Dovrefjell-Sunndalsfjella Nasjonalpark er å ta vare på et stort, sammenhengende og villmarkspreget naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap, og som er uten tyngre naturinngrep.
Foreslår radikale grep for å berge villreinen
Villreinen som lever i verneområdet (Snøhetta og Knutshø villreinstammer), var en hovedbegrunnelse for opprettelsen av verneområdene på Dovrefjell, og er etterkommere etter den opprinnelige villreinen i Europa. Bestandene har lite eller ingen innblanding av tamrein, og dyra er svært sky.
De første menneskene som kom til Dovrefjell etter istida, var jegere og veidefolk. De jaktet vilt, sanket bær og annet som kunne nyttes. Etter hvert ble de bofaste og skaffet seg husdyr, både sau, geit og storfe, som utnyttet beiteressursene både i skog og snaufjell. Og med det fastboende landbruket kom sæterdrift og utnyttelse av de store beiteressursene i dal og fjellområdene på Dovrefjell. Ressurser som har vært vesentlig for landbruksnæringa. Beitinga holder tregrensa nede med ca. 200m og skaper et åpent landskap med bl.a. bedring av albedoeffekten og binding av karbon og et beitelandskap som huser 6 – 700 truede arter av planter og dyr. Husdyra og villreinen har beitet side om side i hundrevis av år uten store problemer med sjukdom og konkurranse, og må fortsatt være en viktig del av høstinga av naturressursene.
I årene 1947-1953 ble det hentet totalt 27 kalver av moskus fra Grønland til Dovrefjell. Noen av disse dyrene har gitt opphavet til den stammen vi finner på Dovrefjell i dag og som ifølge forvaltningsplanen, ikke skal telle mer enn ca. 200 dyr. Moskus fantes opprinnelig i Norge for 30 000-100 000 år siden.
Økt ferdsel
Allerede ved opprettelsen av Dovrefjell Nasjonalpark i 1974, ble det uttrykt bekymring for at fredninga ville bidra til økt ferdsel i området. Det samme gjaldt før utvidelsen i 2002. Internasjonal erfaring fra nasjonalparker har vist at ordet «nasjonalpark» trekker til seg naturinteresserte mennesker. Det ser vi nå klart på Dovre der besøket av nordmenn og utlendinger har økt voldsomt på få år og mye mer enn en kunne forestille seg på forhånd. «Urdyret» Moskus tiltrekker seg mennesker fra hele verden. Og ikke bare i form av moskussafari arrangert av registrerte selskaper/guider. Friluftsloven vår som hjemler fri ferdsel i utmarka, åpner for stor grad av uregulert ferdsel. Spesielt av personer som ønsker å se og fotografere moskus på så nært hold som mulig.
Nasjonalparksenteret på Hjerkinn har ansvaret for den «daglige» forvaltninga av nasjonalparkene rundt Dovrefjell. For å prøve å regulere ferdselen vest for E6 og jernbanen, er det etablert en moskussti i utkanten av moskusens område. Det er et såkalt «frivillig tiltak». Men ingen kan tvinge folk til å gå der. Alle kan med «friluftsloven og allemannsretten i hånd» bevege seg i terrenget vest for jernbanen hele året og til alle døgnets tider. Og det skjer da også.
Nasjonalparkforvaltninga har registrert enorm økning i ferdselen inn i Nasjonalparken de siste årene, spesielt i området mellom jernbanen og Kolla. I tillegg har vi skyttelbussene fra Hjerkinn til turisthytta Snøheim som kjører 5 turer tur/retur hver dag. Og dermed mange mennesker som går opp til toppen av Snøhetta. Alt dette ferdsel som hindrer reinen i å bruke sine naturlige trekkruter.
Villreinen
Ei ekspertgruppe ledet av NINA har på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført ei klassifisering av våre 10 største villreinområder og plassert dem i 3 grupper: god, middels eller dårlig.
Innen hver av de 3 hovedgruppene er det flere kriterier. Knutshø og Snøhetta er to områder av 6 som ble klassifisert som dårlige. Fellesnevneren for disse 6 områdene er at veger og vannkraftutbygging i kombinasjon med ferdsel i utsatte områder, har stor negativ effekt på villreinens vandringsmuligheter.
Undersøkelsen viser at reinens slaktevekt har gått gradvis ned, og det er nærliggende å anta at forstyrrelser fra menneskelig ferdsel, hindrer dyrene i å trekke for å nå de til enhver tid beste beiteområdene. Noe som klart påvirker dyrenes høstvekt og kondisjon. De voksne dyrenes kondisjon om høsten vil i neste omgang virke inn på brunst og paringstidspunt. Noe som påvirker kalvingstidspunktet om våren.
Tiltaksplan og Stortingsmelding
Statsforvalteren i Trøndelag har fått i oppdrag av Regjeringa å innen utgangen av i år, å utarbeide et forslag til tiltaksplan for villrein i Snøhetta og Knutshø villreinområder. Der skal det bl.a. vurderes om virksomheter må stanses eller flyttes, aktiviteter endres, eller om en må begrense friluftsliv, jakt eller hytteaktivitet i villreinens områder. Regjeringa vil også lage ei Stortingsmelding om villreinen i løpet av 2024.
Jeg undres over hvorfor Stortingsmeldinga ikke skal vedtas først? Det er der prinsippene for framtidas forvaltning skal fastlegges. Deretter ville det være naturlig å lage en tiltaksplan for Nasjonalparkene etter at en har prioritert hva som er viktigst. – Men det kan ikke være noen diskusjon om at det må være villreinen og dens leveområder.
Moskusen er en innført art i senere år og må komme i andre rekke, sjøl om den nok hadde tilhold i området for flere tusen år siden.
I siste rekke må forholdet til menneskets opplevelse av moskusen komme. Og for å få til det, må Friluftsloven og allemannsretten brukes til å regulere turismen som i dag sliter ned og skader vegetasjonen, og den forstyrrer dyrelivet med villreinen i spissen.
Friluftsloven foreldet
Friluftsloven av 28. juni 1957 nr. 16 ble vedtatt i ei tid hvor Norge hadde ca. 3,4 mill. innbyggere. I dag er vi ca. 5,5 mill. Dvs. loven ble laget i ei tid med langt færre nordmenn, en helt annen levestandard og et helt annet samfunn enn i dag. Og et helt annet turistmarked både nasjonalt og globalt enn i dag. Vi har de siste årene opplevd kraftig økning av utenlandske turister i utmarka vår. Spesielt merker vi det i nasjonalparkene på Dovrefjell. Noe som i stor grad kommer nettopp pga. den frie ferdselsretten. Det er derfor nå nødvendig å diskutere fornying av loven og tilpasse til dagens situasjon i Norge. Bruken av el-sykkel må også inn i loven.
Tiltak
Turismen med den menneskelig ferdsel er hovedproblemet på Dovrefjell. Stortingsmeldinga må gi klare retningslinjer for forvaltninga, og det må gjøres klare vedtak om ferdselsbegrensninger. Det er gjort i andre verneområder.
Totalforbud mot ferdsel vest for E6/jernbanelinja på Dovrefjell i store deler av året må være et alternativ. Det må hardere lut til enn moskusstien.
Framtida for Snøheim og Snøheimvegen må vurderes. Disse to siste er fremmedelement i Nasjonalparken.
Det samme er utsiktspunktet Viewpoint Snøhetta og stien opp. Dette skulle nok heller ha vært bygd øst for E6 i lia opp mot Hjerkinnhø.
Senere start for villreinjakta må vurderes. Spesielt kalvene må få ro i voksetida utover sensommeren/høsten.
Kanskje er det nå også tid for å ta fram den gamle ideen om viltovergang over jernbanen og E6 i området Grønbakken – Kongsvoll?
Ola Arne Aune