Den minst viktige økonomiplanen i denne kommunestyreperioden, men stor debatt.

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å kommentere utspillene som nå alle partier unntatt MDG har kommentert. Men etter at SV i går kom på med sitt syn, må jeg bare.

Innlegget til SV har en faktafeil. MDG, det vil i kommunestyret si meg, stemte mot og sto heller ikke bak forslaget om å øke bemanningen i hjemmesykepleien, ved Oppdal helsesenter og rundt 1-åringene i barnehagene finansiert med det Høyre kaller monopolpenger. Min stemme ville ikke hatt avgjørende betydning, men det er viktig at fakta er riktige.

Jeg har ikke noe prinsippielt mot å finansiere tiltak ved oppnåelse av andre måltall enn økonomiske. I dette var det ved nå måltallet for sykefravær. Det som gjorde at jeg stemte mot var først og fremst at jeg er motstander av å mate et problem, dvs kompensere problemet med høyt sykefravær med økt bemanning. Årsakene til det høye sykefraværet, er etter min mening ikke godt nok utredet.

Så nærmer det seg valg. Nye konstellasjoner så dagens lys i dette møtet. Plutselig var Høyre og Senterpartiet bestevenner. Det var også plutselig Venstre og Arbeiderpartiet.

Det sistnevnte glemte, var å forsøke å få flere med på forslaget sitt.

Selv følte jeg meg plutselig like på utsiden som jeg gjorde ved periodens begynnelse for nesten 4 år siden. Jeg kunne stemt i hytt og pine uten at det hadde betydd noe. Hadde jeg vært en møteplager, kunne jeg kommet med gode forslag uten fnugg av sjans til å få forslaget vedtatt.

Meningsmålingen rett før kommunestyremøtet viste tydelig at det ved neste konstituering er nødvendig at to av de fire store samarbeider. Og antagelig har de fortsatt ikke flertall, og må derfor søke støtte hos ett eller to av de fire små partiene.

Ordførermålingen viser en klar tendens, men det er fortsatt bare 35% som slutter opp om Elisabeth Hals. Derfor hjelper det lite om alle som vil ha Hals til ordfører stemmer Venstre, slik de nå oppfordrer til. De vil mest trolig fortsatt måtte søke samarbeid med andre, også ett eller flere av småpartiene.

Vi er heldige i Oppdal. De fire store, Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Venstre har alle toppkandidater som kan bli gode ordførere. Ordførere som kan vokse med oppgaven slik nåværende ordfører har gjort, og bli en samlende ordfører for alle.

Så er vi også heldige som har fire andre veldig forskjellige partier å velge mellom. Partiene FrP, KrF, MDG og SV som kan få fra null til tre representanter. Hver for seg vil de tilføre bredde og dynamikk i kommunestyret. Noe som vil gjøre det adskillig mer interessant både å være en del av, og å følge politikken i Oppdal. Kanskje ett av dem til og med kan komme i vippeposisjon.

Så til overskriften der jeg hevder at dette er den minst viktige økonomiplanen i perioden. Som Tor Snøve(Ap) så godt beskrev det i sitt innlegg, ikke én krone er bevilget. Men den er retningsgivende for kommunedirektør når hen skal legge frem forslag til budsjett. Og da kommer nok kampene opp igjen, Økonomiplanen er retningsgivende for fire år, men vi vedtar ny hvert år.

Ved neste budsjettbehandling, og ved neste behandling av økonomiplanen, er det nytt kommunestyre og ny kommunedirektør. Alle har nok da fått med seg at en plan bare gjelder til det er vedtatt ny plan. Blir det ikke endringer i neste budsjett og plan, vil politikernes lovnader i valgkampen bare bli for valgflesk å regne.

Arne Rønning,

MDG