Minst 80 destinasjoner i Norge kan skilte med ski, vandring og sykkel. Men de har ikke moskus

Tidligere markedssjef i Oppdal booking, Klaas van Ommeren, kaster seg inn i debatten om slagordet Oppdal så klart og er meget kritisk til signalene som har kommet om revideringen av masterplanen.

Per Lund har møtt sterk motbør for forslaget om skrote oppdalssola. Her sammen med Stein Mellemseter og Harald Sundseth da de presenterte masterplanarbeidet i formannskapet for to uker siden.   Foto: Per Roar Bekken, arkiv

– Det er bøttevis med produkter i Oppdal, som samlet sett kan sørge for at å dra til Oppdal kan oppfattes som en selvfølge, så klart.

Klaas van Ommeren
Meninger

(Redaksjonen gjør oppmerksom på at deler av innholdet i dette innlegget er blitt justert i et nytt innlegg, publisert 13. september).

Les det nye innlegget her:



Her er den opprinnelige teksten:

Selv om jeg nå fysisk bor på avstand dvs på Österlen(Skåne), så står jeg faktisk fortsatt registrert som bosatt i Oppdal og prøver å følge med via e-avisen og nettsiden til Opp, samt sosiale medier.



Men etter at jeg i løpet av en dag fikk ni telefoner fra Oppdal om hva jeg syntes om utsagnene til Per Lund og referanse til at styringsgruppen vurderer å sløyfe «Oppdal så klart» som samlende slagord, så har jeg sjekket litt ekstra rundt saken før jeg hadde lyst å uttale meg eller skrive noe om det. Å ta Oppdals markedsstatus opp til vurdering hvert 5-6 år er helt OK, men vurderingene skal bygge på et relevant faktagrunnlag.

Jeg har kontaktet personer, som enten har ledet arbeidet med den første masterplanen eller er/har vært i nærheten av arbeidet med og oppfølgingen av masterplanen og/eller markedsføringen for Oppdal som destinasjon. I tillegg har jeg gått på nett og sjekket status i forhold til informasjonen som kommer frem i artikkelen i Opp. Med dette som grunnlag er det et langt bedre grunnlag for å kunne skrive noe om det eller uttale meg.

Leder for Oppdal Næringsforening refereres på del av en sentral setning i artikkelen i Opp den 26. august. «Før vi satte Masterplanen ut i livet». Jeg har sjekket litt om hva som er satt ut i livet av de definerte prosjekter i planen. 6 store prosjekter ble definert i et notat som tidligere styreleder i ONF, Hans Jørgen Flor, forfattet i februar 2014. Sykkel, Vandring, Ski alpint, Ski langrenn, Markedsføring, salg og booking og Fellesgodefinansiering. Av disse seks prosjekter er kun fellesgodefinansiering igangsatt og gjennomført.

Flor fikk også bevilget kr 280.000 til å igangsette de første fire prosjekter før han overlot roret til Stein Mellemseter. Man fikk også ut midlene: men jobben ble ikke igangsatt, på tross av en rekke purringer. Per Lunds melding om at « ski, sykkel og vandring er de bærende produkter og nå blir det viktig å se hvordan dette kan videreutvikles» virker abnorm: enten er han totalt feilinformert eller så snakker han mot bedre viten.

For å se om jeg kunne ha sett feil, så sjekket jeg Oppdals nettside: På siden om vandring og sykling finner man ingenting konkret om sykkel og/eller vandrekart på print eller virtuelt, men klikker man på «turmuligheter», så ……. blir man sendt videre til siden til Visit Norway med enda mere generell informasjon. Ingen av disse to «bærende produktområder» er konkretisert eller gjort salgbar. Vinter, eller skidelen av Oppdal har ikke fått noen forbedringer eller oppgraderinger på produktsiden i kraft av masterplanen. Mr Lund uttaler seg også om at «felles booking er ennå ikke på plass, men Visit Oppdal jobber med å profilere alt som bygda har å by på». Siden 2013 har det kommet meget gode og billige online bookingløsninger for bedrifter helt ned til 3-4 rom, hytter og aktviteter. Hver bedrift kan med sin egen løsning ligge på en felles plattform. Så å starte med en dyr felles booking-løsning nå, er rett og slett galskap.

Fellesgodefinansieringen er kommet på plass. Ledelsen i ONF og nå også Per Lund forsøker å beskrive den som nesten unik. Det er den så absolutt ikke. Verken nasjonalt eller internasjonalt. I tillegg skal man se på innholdet og nivået. Det gis veldig bra med midler til turløypepreparering for vinteren og miljøprosjektet. Men ser man på midlene til Visit Oppdal dvs vertskap og markedsføring, så er beløpet altfor lavt. Hvordan kan jeg si det? Websiden til Oppdal har så store mangler at man med god grunn kan si at den skriker om ny finansiering (Vi snakker i beste fall om 400 - 500.000).

Jeg har fått bekreftet at disse midlene ikke finnes. Man har kjørt en del kampanjer, sommer som vinter, på sosiale medier. Men Oppdals sentrale verktøy for markedsføring har gått i stå, fordi man satset på en løsning (Visit Norway) som ikke leveres lenger. Det siste er absolutt ikke Oppdals feil. Men jobben for å få dette på plass igjen, må gjøres - uansett. Man har gode nok folk på plass, men mangler penger, ganske mye penger. Ved presentasjonen for formannskapet refererte styreleder for ONF om at man brukte 2-3 mill kroner i markedsføring pr år nå og at man ikke hadde noen form for felles markedsføring før Masterplanen ble satt ut i livet. Dette er medfører ikke riktighet.

Oppdal har hatt felleskampanjer helt siden 1976/77(Første Oppdal så klart kampanje, utarbeidet i samarbeid med Bennett Reklamebyrå og Winge Reisebureau). Og så tallet 2-3 millioner kroner. I perioden 2000 – 2008 hadde Oppdal - bare for vinterkampanjer- budsjetter fra 1,4 – 1,8 mill kroner pr år. Og av dette var hele tiden minimum 90 % operative midler. Beløpet på 2-3 mill kroner som nevnes, er inklusive alle innkjøpte tjenester. Ser man på de operative markedsmidler, er beløpet betydelig lavere.

Det er mulig at Per Lund er hentet inn med tanke på arrangementer. Der har han to sentrale utfordringer. Den første: Han bør ha 150 % fokus på å snakke med de lokale arrangørene først. Av den enkelte grunn at en rekke arrangører har vært og er skeptiske, fordi de har opplevd svak finansiell støtte fra næringslivet i Oppdal. De må ta betydelig risiko og ønsker da selvfølgelig å begrense det. Uten reell oppbakking vil de kvi seg å gå på svært store oppgaver. Den andre utfordringen: Oppdal Næringsforenings arbeide med arrangementer er ikke helt ajour: Ifølge ONF’s nettside arbeider man fortsatt med å skaffe Landsskytterstevnet i Oppdal i 2023. Den båten gikk faktisk i juli 2019. Det vet ledelsen i ONF og også resten av Oppdal. Men at oppslaget fortsatt er der, vitner om at man har en vei å gå for å si det mildt. Innholdet ble fjernet etter at jeg begynte å innhente fakta fra ulike aktører, og websiden lå nede da dette ble kjent og en rekke punkter som jeg påpekte er nå endret.

Masterplanen er ikke satt ut i livet på alle satsingsområder som skal gi vekst. Man har heller ikke maktet å gjøre mange av dagens produkter innen vandring og sykling tilgjengelig med informasjon og de er ikke gjort salgbare. I tillegg så kan man fra PC/laptop ikke komme til noen engelsk- eller tyskspråklig versjon. På mobiltelefonen går det, men da formidles man til Trøndelag Reiseliv ?!. Man kan ikke skylde på Visit Oppdal her. Ledelsen i ONF vet veldig godt at man mangler mye penger og ikke minst arbeidskraft: Slik situasjonen er nå, så vil man trenge minimum to personer på heltid i en lang periode for å få dette på rett kjøl igjen. Prosjektarbeidet med markedsføring, salg og booking ble heller ikke gjennomført.

De omsøkte midler til en ny masterplan fikk man ikke hos Innovasjon Norge. En ting er at man må komme med noe nytt. Men i tillegg gjelder at man må kunne dokumentere gjennomføringsevne. Og det siste har i store trekk vært fraværende. Og så presterte styreleder i ONF å skissere et bilde til politikerne, som er totalt på siden av virkeligheten. Det styrker heller ikke troverdigheten at styringsgruppen så langt ikke har tatt med Dovrefjell/Moskus som spydspissprodukt. Det er minst 80 destinasjoner i Norge som kan skilte med ski, vandring og sykkel. Men de har ikke Dovrefjell og moskus, Oppdals beste salgsprodukt: siden 1995 på utlandet og de siste årene også i stadig større grad i Norge. Og det er også det produktet som skaper mest PR for Oppdal i dag i en reiselivssammenheng.

Og med dette som bakgrunnsteppet, så vil man altså ta opp til vurdering om man skal sløyfe «Oppdal så klart», som samlende symbol og grunnlag for en merkevare. Bak en merkevare skal det ligge et merkevareløfte dvs et løfte hva man skal levere på. Det er bøttevis med produkter i Oppdal, som samlet sett kan sørge for at å dra til Oppdal kan oppfattes som en selvfølge, så klart. Men man må gjøre jobben. Først.

Jeg mener at noen av de ansvarlige bør vurdere sine stillinger og verv.

Klaas van Ommeren