Gjevilvassdalen, min Bakkebygrenda

«Så beklager mine barn, og kanskje barnebarn, at dere ikke får ta del i den fantastiske dalen som jeg en gang kjente.». Marte Skarsheim minnes sin barndoms påske - med vafler, Kongen av Danmark og skiløype i Gjevilvassdalen.

Lek i skiløypa og mestringsopplevelser i påska. Det er barndomsminner for Marte Skarsheim.  Foto: Privat

Meninger

Mine barndomsminner fra min gode oppvekst. Vårt fristed, stedet for å være barn, min Bakkebygrenda. Det var her jeg ville videreføre min barndomsverden og legge til rette for at dette skulle bli mine barns Bakkebygrenda.

Liggende på lur i busker og kratt for å lure ivrige skigåere med en 50-lapp festet til fisketråd. Butikk med nystekte vafler til en 5-er. Friheten til å gå fritt, kjøpe seg kongen av Danmark og varme kanelsnurrer på Gjevilvasshytta uten et klokkeslett å forholde seg til.

Med snørr under nesen og lua på snei kunne vi gå seilende på ski og dyrke våre skikunstner. Vi dro hverandre ut for nye skikonkurranser og lek fra tidlig morgen til sent på kveld.

Heldigvis fikk jeg videreføre noen av min barndomsminner til mine egne barn. Vi fikk lekt butikk, men da vafler til inntekt for Skisporets venner. Skigleden blomstret da det ene stavtaket etter det andre førte barna nærmere kanellsnurrlukta fra Gjevilvasshytta. Mens tilbudet med skiløype bokstavelig talt ble borte under skia.

Jeg har prøvd å holde meg voksen til saken i forhold til barna og deres venner, men når de har vært vant med å ha løypene, til tider for seg selv, og seilt inn i dalen med en ro og en alenefølelse, er vanskelig å forsvare når plutselig en traktor kommer seilende forbi og tar bort løypa som vi så kjært har elsket.

Lager de selv seg en mening om saken uavhengig av hva vi voksne sier. Men å forklare et demokrati og en rettighet som ikke vi voksne (i hvertfall ikke jeg) kan forstå, er vanskelig å forklare.

Det er her vi har funnet roen, ikke bare jeg, men flere hundre har vi sett passerende i alle aldersgrupper med et stort smil rundt munnen og en mestringsopplevelse i det de når toppen, og de vet at fra her er det bare nedoverbakker til en varm kanelsnurr.

Dagens småbarnsfamilier har hatt denne løypa som mål, og som kan føre barna fram til et mål, en ro uten å skulle krysse veier, biler og andre forstyrrelser.

Så beklager mine barn, og kanskje barnebarn, at dere ikke får ta del i den fantastiske dalen som jeg en gang kjente, og som ga meg en følelse av Bakkebygrenda som fremtidens barn mindre og mindre får kjenne på.

Her hadde vi en frihet og ro, her kunne vi finne på farsk innenfor trygge rammer.