Stopp dyretragediene på Dovrebanen

I jubileumsåret for Dovrebanen bør staten ta ansvar og sørge for gjerder som hindrer nye dyretragedier på toglinja i Oppdal og Rennebu. Her er ukens leder.

Bare tre timer etter at dette bildet ble tatt 9. juli 2017, ble kvigene på bildet påkjørt og drept av toget tre kilometer sør for Berkåk.   Foto: Privat

Meninger

Fire kommuner langs Dovrebanen krever et etterskjønn – for å få avklart hvem som har ansvaret og skal betale for gjerdene langs jernbanen. Resultatet av et slikt etterskjønn håper kommunen skal bli at kostnadene med gjerdehold blir så høye at det vil føre til at Bane Nor ønsker å ta gjerdeansvaret selv. Kommunenes målsetning er at Bane Nor overtar gjerdeplikten.

Bønder har etterlyst en løsning lenge. For halvannet år siden var det kalvene til Gerd Inger Flå nord for Oppdal sentrum som ble ofre, halve flokken på 14 dyr ble drept i august 2019. På én måned denne sommeren ble 15 storfe påkjørt og drept av toget, det skjedde bare to år etter at 14 kyr ble drept sør for Berkåk. Årsaken til dyretragediene er at gjerdene mot jernbanen er i dårlig stand, mange steder ligger de rett og slett nede.

Det er bare for dyrene å spasere over - og rett inn på jernbanelinja.

Oppdal kommune betalte statsbanene 2000 kroner per meter for at de skulle sørge for gjerding da banen ble bygd for hundre år siden i år.

I 2001 var det slutt. Siden har det vært sporadisk gjerding, og lokale bønder har blitt ofre for unnfallenheten. På ti år fram til 2017 ble nesten tusen sauer påkjørt og drept på Dovre- og Raumabanen.

Etter at 17 kyr ble påkjørt og drept ved Gisna i 2006, uten at bonden fikk erstatning, gikk Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal og Dovre til sak mot Jernbaneverket.

Kommunene vant fram i lagmannsretten, men staten anket og i 2012 konkluderte Høyesterett med tre mot to dommere at jernbanen ikke hadde gjerdeplikt. Dommen løste ikke problemene, og siden da har det vært tilfeldig hvor det har blitt reparerert og hvor det ikke er blitt gjort noe.

I august 2019 møttes bønder, politikere og Bane Nor til et møte i Oppdal rådhus for å diskutere både gjerdeplikt og retningslinjer gjerdehold langs jernbanen. Tross dette og senere møter har det ikke blitt noen løsning, og nå innfører Bane Nor en ny policy der de dytter ansvaret og penger for gjerdehold over på de bønder som vil. Andre kan la være. Slik kan vi få et lappverk av gjerdehold som i verste fall kan gjøre vondt verre og gi rene dødsfeller for dyrene som beiter langs banen.

Dette kan ikke bønder som har beite langs jernbanelinjen leve med og nå krever kommunene etterskjønn. Det kan hende de har en bedre sak nå, etter at Bane Nor har innrømmet gjerdeansvar på andre strekninger, som Nordlandsbanen der mange tamrein har blitt påkjørt og drept.

I ei tid med økende fokus på dyrevelferd er det merkelig at myndighetene ikke setter en stopper for at flere tusen dyr blir drept og bønder blir påført store økonomiske og menneskelige tap.

På Dovrebanen skal det bli flere togavganger og forhåpentlig også økt fart etterhvert. Men gjerdene ligger nede langs linja - det er en oppskrift for flere påkjørsler hvis ingenting gjøres med inngjerdingen av toglinjen.

I jubileumsåret for Dovrebanen bør det være opplagt, og en passende anledning, til at staten ved Bane Nor tar ansvar for det kommunene betalte for i 1921 – og sørger for gjerdehold som stopper dyretragediene langs Dovrebanen.