Både julemarsipanen, julebrusen og pepperkakene er på plass i butikkene, og med bare halvannen måned igjen til jul er det på tide å komme i gang hvis du planlegger å sette hjemmelaget juleøl på bordet.

Tar du en titt på primstaven, ser du at julen er markert med et oppovervendt ølhorn 25. desember og et nedovervendt ølhorn 13. januar, så det er liten tvil om at ølet har hatt en seriøs plass i julen. For tusen år siden var det påbudt for alle norske kornbønder å brygge øl til jul. Fulgte du ikke loven, kunne du miste gården til kirken og bli landsforvist.

Påbudet var nedfelt i en egen lov fra Olav Tryggvason, som rett og slett brukte ølbryggingen til jul som en av flere metoder for å kristne landet, og siden den godeste Olav var spesielt ivrig her i de trønderske strøkene, er det naturlig å tro at det ble brygget med liv og lyst her.

Ikke sånn å forstå at ølet inntok Norge samtidig med kristningen av landet. Verdens første øl ble antakelig brygget for 10.000 år siden, mellom elvene Eufrat og Tigris i dagens Irak – omtrent der det ryktes at Edens hage lå.

Men der selvbryggertradisjonen i våre dager for det meste holdes i hevd av urbane, svartkledde unge menn med moteriktig stramme bukser, har det helt siden vikingetiden – altså lenge før Tryggvason kom på banen – vært kvinnenes oppgave å brygge øl. Far dyrket kornet, mor foredlet det. Mor sto for matstellet, og siden stivelsen i kornet omdannes til maltsukker ved brygging, er øl det samme som flytende brød som gir kjapp energi.

Historien bak bryggetvangen og at det var kvinnene som sto for det, kan derfor tilskrives ansvaret for helsen – både for familien og folket. Rent drikkevann er en moderne oppfinnelse, men siden ingen sykdomsfremkallende bakterier kan overleve i øl, ble øl både det sikreste og sunneste du kunne drikke.

Og når du juleskåler med ølet ditt kan du huske at litt av vikingenes sikkerhetstenkning er med på lasset. Ølhornene skal klinkes så hardt mot hverandre at det skvalper øl mellom hornene. På den måten kan du sikre deg mot å bli lurt til å drikke forgiftet øl.

HJEMMEBRYGGET ØL

Det er detaljrikt arbeid å lage sitt eget øl, men her er kortversjonen av selve prosessen. Øl består av fire hovedingredienser: Vann, malt, humle og gjær. Uten godt vann kan det umulig bli godt øl. Vannets renhet og hardhet (innhold av kalksalter) påvirker sluttresultatet. Malt gir smak og farge til ølet ditt. Malting betyr at vårsådd bygg får spire til det blir grønnmalt, før det tørkes og ristes til ønsket malttype. Spiringen omdanner kornets stivelse til maltsukker.

Forskjellig tørketemperatur gir forskjellig malt. De store bryggeriene bruker tradisjonelt en blanding av flere malttyper til nettopp juleølet, fordi det gir mest dybde og julesmak. Så skal maltet kvernes, blandes med varmt vann og meskes, som innebærer at kornstivelsen fortsetter nedbrytingen til sukker. Nok en gang er det et utall tider og temperaturer som påvirker sluttresultatet. Så varmes mesken opp og siles, og det som er igjen er vørteren.

Vørteren steriliseres ved koking og den tilsettes humle. Det trengs humle for godt øl, og er du heldig har du din egen humleplante utenfor huset. Grønne humlekongler inneholder harpiks med bitterstoffer og aromatiske oljer som gir smak til ølet. Så skal ølet gjæres, og det er her sukkeret forvandles til alkohol, modnes, filtreres og pasteuriseres, før det eventuelt lagres for å utvikle smaken.