«Alle» snakker om grønnkålen, for den er supersunn, lettdyrket selv for folk som er fullstendig blottet for grønne fingre, og kan høstes lenge etter at frost og snø har lagt sitt kalde teppe over landet. Rett og slett en ideell grønnsak her i nord.

Likevel er det knapt noen som spiser den. Den har nemlig et imageproblem. Først og fremt at den har ordet «kål» i navnet, og deretter fordi sosiale medier nærmest drukner i grønnkålsmoothies og grønnkålschips fra folk som soler seg i krampaktig sunnhet og matpietisme. Det frister ikke å spise grønnkål da, vet du.

Dog finnes det håp. Hvis du klarer å vriste deg bort fra den intense «sannheten» om at pizza trenger tomatsaus for å være en ekte pizza, er du godt på vei til nye og store smaksopplevelser. I samme slengen kan du lage pizzadeigen med litt grovmel.

Uten den dominerende tomatsausen kommer nemlig alle de andre smakene tydeligere frem. Da er det greit at det smaker noe av pizzabunnen også. Men herfra og inn kreves ingen stor innsats.

Grønnkålen, enten den er frossen eller fersk, rives i mindre biter og fordeles på deigen. Fjern stilkene, for de blir ikke helt ferdigstekt på den korte tiden pizzaen skal i ovnen, og bruk så mye kål som du våger og har lyst på.

Stekt løk, eventuelt finhakket purre hvis du vil spare steketiden på løken, og en ost som smaker noe. Det nytter ikke å komme med vanlig revet gulost her. Du trenger noe som markerer seg. Tenk i retning av en lokalprodusert blåmuggost, nøkkelost (ja, faktisk!), en skarp hvit geitost eller noe så enkelt som parmesan.

Jeg liker godt et par pølse- eller spekeskinkeskiver på også, for kontrastens skyld. Så er det rett inn i en supervarm stekeovn for ti minutters kjapp og hard steking. Jeg tror nesten jeg tør garantere at du aldri har spist så sprø og god kål noen gang.

Pizzabunnen smaker selvfølgelig best når den er hjemmelaget, men når tiden er knapp er vi mange som har en god venn i ferdig pizzabunn.

Og skulle savnet etter tomatsausen blir for voldsom, er det jo ikke noe i veien for å lage en kald tomatsalat som tilbehør. Tomatskiver, løk, olje og eddik. Det er nesten så du glemmer at det er sunt.

Grønnkålspizza

(4 porsjoner)

BUNN

250 g hvetemel

200 g sammalt hvetemel

1 ts salt

1 ts tørrgjær

1 ss olje

3 dl vann (kanskje litt til hvis deigen blir for tørr)

Fyll

2 løk

3 ss olje

2 fedd hvitløk

300 g grønnkål

100 g ost – gjerne en med sterk smak

evt. noen kjøttskiver

Ha alle ingrediensene til deigen i en kjøkkenmaskin og elt til en glatt, elastisk og litt klissete deig. Dekk med plast og la heve på lunt sted i en halvtime. Mens deigen hever skjærer du løk i tynne skiver. Stek løken i olje på svak varme i 10-15 minutter. Den skal være mør, men ikke ha tatt farge av stekingen. Tilsett finhakket hvitløk de siste minuttene av steketiden. Riv ost og rens grønnkålen. Du er ute etter de tynne bladene, ikke den tykke stilken.

Del deigen i fire, bruk litt mel og klem/kjevle deigemnene ut til pizzaer. Legg på bakepapir og fordel stekt løk og grønnkål på dem. Dryss med osten, drypp et par oljedråper på toppen og gi gjerne pizzaene et par runder med pepperkvernen. Noen tynne kjøttskiver, som chorizo eller spekeskinke, løfter pizzaen ytterligere et par hakk på smaksskalaen. Stek i stekeovnen ved 250 grader i ca. 10 minutter og server rykende varm.

Vintergrill?

Fikk du ryddet bort grillen i høst? Hvis ikke er tiden inne til å fyre den opp på full pinne, legge inn en pizzastein og gi nyoppfinnelsen grønnkålpizza en beinhard grillrunde. Det tar ikke mange minuttene, men det kjennes på smaken.