I karantene på lasarettet

For å få bukt med tyfoidfeberen opprettet distriktslegen i Oppdal et midlertidig lasarett.

Baptistenes bedehus Betel på Mjøen ble leid som lasarett. Dette bildet er fra 1880-årene, og er hentet fra Bøgda vår.   Foto: Foto: AXEL LINDAHL

Magasinet

Det raste tyfoidfeber flere steder i Oppdal, fortalte Folketidende 7. januar 1911.

Dette var bakgrunnen for at distriktslege Peter Lynge Nissen valgte å opprette et midlertidig lasarett rett før jul i 1910. Tyfoidsmittede oppdalinger måtte i karantene for å hindre smittespredning, mente han.

Det var dessuten nedlagt forbud mot fester og større sammenkomster i Oppdal julen 1910.

Tyfoidfeber er en bakteriell infeksjonssykdom som spres gjennom avføring. Dette var en utfordring blant annet i Oppdal, hvor man på mange gårder brukte fjøset som avtrede, i mangel på noe annet. Dermed kunne et tyfoidtilfelle bli overordnet farlig.

Doktor Nissen fortalte om dette i et kåseri i Trondheims Lægeforening i 1941. Her berettet han om at det fra ett enkelt sted i bygda, hvor det var en kronisk smittebærer, hadde vært utbrudd av sykdommen fem-seks ganger.

For distriktslegen var det nærmest et detektivarbeid å spore opp de kroniske smittebærerne i bygda. En gang måtte han ha politiassistanse for å få tatt prøver av en av de antatte smittebærerne.

I en artikkel om Nissen beskriver dr. Erik H. Fjøsne tyfoidfeber som en lidelsesfull sykdom med høy feber, omtåket bevissthet, diaréer og tarmblødninger, som sammen med lungebetennelse ofte var dødsårsaken.

Tyfoidfeber ble registrert i Oppdal i 1900. Den var bekjempet i 1932. Doktor Nissen behandlet i alt 75 tilfeller av tyfoidfeber i Oppdal.