Etter en lang uke med mange arbeidstimer skal man altså tilbringe fredagskvelden på en kirkekonsert; i dette tilfellet Oppdal kirke.

Det er i forbindelse med St. Edmundsdagene at menighetsrådet inviterer til en rekke arrangement i løpet av fire dager, fredag kveld var det altså duket for konsert i kirka.

Her stilte blant andre Andreas Bjørkås, Kristin Gravaune og Erlend Viken opp med folkemusikk, klassisk musikk og salmetoner på fiolin, hardingfele og trekkspill.

Tidligere organist i Oppdal kirke Thomas Torstrup og rennbygg og jazzmusiker Heidi Skjerve stilte med både julesanger, salmer og selvskrevet musikk, mer eller mindre jazzinspirert sådan.

Sokneprest Arne Aspeland er naturlig nok godt scenevant i kirka, men for anledningen stilte han opp i munkekappe og i sekvenser innimellom musikken fortalte han om kongen Edmund, som etter sin død ble erklært som helgen, og som kirken i Oppdal senere ble vigd til.

Nå er vi ikke blant de som oftest går i kirka, men vi har aldri før opplevd å se folk trø takta, mens det spilles lystig folkemusikk framme ved alteret, men det fikk vi altså oppleve denne kvelden.

Folkemusikk er nå en ting, men det var også flust med salmesang og salmetoner, vi fikk høre klassisk musikk av Bach, jazz og julesanger.

Ansvarlig for arrangementet, Torleiv Skjøtskift i kulturutvalget i Oppdal menighetsråd, fortalte til Opdalingen i forkant av konserten at dette skulle bli en «feel-good»-konsert, noe det også ble.

Det er kanskje ikke så veldig mange som kjenner historien til St. Edmund, helgenen som Oppdal kirke er vigd til, men fortellingen ble lunt og levende fortalt av sogneprest Aspeland. Han berettet om vikingene som Djevelens håndlangere og den fromme kongen som til slutt byttet livet her på jorden med evigheten i himmelen.

Den enkle munkekappen som sognepresten hadde ikledd seg sto i stil med resten av konserten. Her var det verken avansert lyd eller lys, innfløkt koreografi, scenografi eller andre fancy effekter; musikerne fikk boltre seg i kirkerommet, men ellers ble musikken presentert nakent, nedpå og med en solid dose kvalitet.

Noen synes kanskje at ble litt mye jazz i salmene eller at folkemusikken ble vel mye dansemusikk i kirkerommet (selv om ingen danset), men vi mener at det ble en flott miks av flere uttrykksformer, fremført av særdeles flinke musikere. "Litt av alt," er også en fin strategi når man vil presentere kultur som kanskje ikke for alle er direkte "lavterskel-tilbud", mindre doser og en god miks gir en god miks.

Vi likte spesielt godt at så mye av musikken hadde røtter i det lokale; både fra Oppdal, men også fra Rennebu og vestover ut mot kysten.

Det som fort kunne ha blitt en «trøtt» fredagskveld for en stressa journalist, ble akkurat den kulturelle dosen vi trengte, med god balanse mellom sogneprestens gode og interessante fortellinger og den varierte musikken fra gjengen med alle instrumentene og de forskjellige uttrykksformene. Og da programansvarlig selv tok fram trompeten på slutten av konserten og var med å jazze opp siste musikkinnslag var konsertopplevelsen komplett.

«Less is more,» er det jo noe som heter, og med en helt enkel ramme, med stor variasjon i musikkstilene og ikke minst den høye kvaliteten på musikerne, gjør at kirkekonserten en mørk fredag kveld sent i oktober ga oss både kulturelt og åndelig påfyll.