– «Åpen scene» er et arrangement for barn og unge i Oppdal, som alle kan melde seg på!
Slik åpnet kulturskolerektor Tone Norbeck konserten i Oppdal kulturhus, mandag kveld.
Det mest vanlige er at elevene opptrer i selve kulturhussalen, som rommer over 300 sitteplasser.
Følgelig ligger det an til en annerledes og litt mer intim opplevelse å holde konsert fra den lille scenen i kulturhusets foaje, der utøverne i praksis kan ta på de som sitter nærmest.
Både utøverne og publikum så ut til å trives med settingen, der Jørn Hoels trommeorkester åpnet kveldens «musikalske buffet».
De sju trommeslagerne leverte en taktfast og synkron fremførelse.
Deretter ble alle som måtte føle et snev av ettermiddagstrøtthet vekket ettertrykkelig til rocken fra gutta i «Bonebreakers». Godt hjulpet av vikarvokalist, Jørn Hoel, fikk publikum servert tungrock-klassikere fra både TNT og AC/DC.
Tamara Ivanovic framførte deretter to klassiske gitarsykker (se egen sak), hvorpå Ida Volden satte seg ved flygelet.
Overrasket på julescene: Nå kan Tamara kjøpe ny gitar
Sistnevnte, ikke bare for å spille, men for også synge en flott versjon av Maria Menas juleklassiker, «Home for Christmas».
En virkelig annerledes og fin opplevelse var den gaeliske vuggesangen, «Nobel Maidein Fair», framført av Sigrid Norheim, Sand Serena Schønheyder, Peder Headly Hagen og Johanna Holand, med god støtte fra fiolinlærer, Andreas Bjørkås.
«Bacongutta», Levon Gunnesmæl, Håkon Holden, Didrik Nyhus Hårstad, Emil Kalseth-Iversen, Per Georg Grendstad Gorsetseter og Ragnar Solli Nilsgård, klinket deretter skikkelig til med «Smoking Gun» av Stellar, før Hallvard Rio Gissinger (piano) og Emil Arnsteinson Dørum (gitar) tok det hele ned med «Reodors Ballade» fra Flåklypa.
Mie Spilleth og Sina Abraha fulgte deretter opp med «What was I made for» sammen med Divine Maneza.
Soloframførelse
Selv om de fleste nok synes det er tryggest å få spille sammen med noen; gikk Peder Headly Hagen uredd opp på scenen og dro en feilfri versjon av «Big Dipper» på fela si, alene. Applausen var da også deretter.
Det ble adskillig mer lyd da Ai Ni Tun December, godt hjulpet av «hele lærerbandet» framførte «Greek Tragedy». Direkte tragisk låt det imidlertid ikke, men likevel flott.
Etter et mellomspill med Sina Abraha, Sol Savannah og Divine Maneza, entret «The Stones» scenen og dro en god Creedence-låt. Bandet (som ikke må forveksles med The Rolling Stones), består av Audun Asphaug, Håkon Plassen, John Goksøyr og Noa Haugen Langø.
Punktum for den trivelige kvelden i kulturhusfoajeen, satte Fride Megarden, som lånte en av Taylor Swifts mange hits og gjorde sin egen og neddempede versjon av «Never Grow Up».
Konklusjonen på det hele må bli at det er all grunn til å videreføre denne minionsertmodellen. For det er utvilsomt en spesiell og fin opplevelse for både utøver og publikum å komme så tett på.