Målet for denne kvelden på Bjerkeløkkja var å  komme i førjulstemning. Og de som skulle hjelpe oss med det, var gjengen i Oppdal kulturforum, med sin etterhvert så tradisjonelle førjulskonsert.

Dette er fjerde året en slik konsert arrangeres, nytt av året var at den var flyttet til vakre Bjerkeløkkja. Og velkomsten lovte godt, med levende lys og pyntet til jul ønsket bygningene oss velkommen, det var nesten så en fikk følelsen av å komme til en storgård, og at det var invitert til musikalsk gjestebud.

Formålet med kulturforumet er i følge dem selv å tilrettelegge og hjelpe unge musikere og sangere til å utvikle sine ferdigheter. Denne førjulskonserten er på  mange måter siste del av en felles reise der man har øvd og planlagt fram til den store dagen.

Nå vet vi at det er et bevisst valg fra arrangørens side å velge små og intime scener, men et par ganger i løpet av konserten ble Bjerkeløkkja litt trang over hoftene for både musikerne og musikken. Logistikken med mikrofoner og scenebytte må ha vært en skikkelig utfordring for gjengen på scenen, men som sagt her har man tatt et bevisst valg, og tett og intimt var det i alle fall.

Tett var det også blant publikum, konserten på dagen var nesten full og på kvelden var det stappfullt - noe som må ha vært ekstra morsomt og givende for de som har øvd og øvd utover høsten.

Siden Oppdal kulturforum er et ganske langvarig prosjekt og man starter tidlig med å øve inn programmet, samt at det er tydelig at musikken er plukket ut både basert på den enkeltes ferdighetsnivå og personlig smak, så blir programmet litt springende og kanskje litt lite førjulete. Målet var jo som sagt å komme i førjulsstemning, men det var ganger vi ble mer tørst av pubviser og litt sånn oppstemte av enten gospel eller hitlåter, men det er altså helt på pirkestadiet.

Det er nemlig en ting som står igjen som et solid stempel på denne konserten; og det er kvaliteten på talentene på scenen. Noen strakk seg godt utenfor sin egen komfortsone med stor suksess, mens andre kjørte på det de virkelig er gode på, og det ble ikke noe dårligere av den grunn.

Vi innrømmer det gjerne; noe av det som ble presentert på scenen var så pent, vakkert og flott at vi helt glemte å fotografere artistene. Andre ganger ble vi så overrasket av det som presentert at vi også glemte å ta opp kameraet, og i vår bok så er det nesten det beste komplimentet en utsendt journalist kan skrive om en konsert.

Initiativtakerne til det hele; Kerstin Bergenwall og Thor Anders Berget loset oss gjennom kvelden på en akkurat passe slentrende og avslappet måte, noen ganger svært personlig, noe som faktisk fungerte godt i settingen.

Ellers er det vanskelig å trekke fram enkeltprestasjoner, det vil egentlig ikke være rettferdig for selve konserten, selv om noen enkeltprestasjoner gjorde oss nesten målløse og førte til at det liksom ble en sånn klump i halsen, så er førjulskonserten under ett et samarbeidsprosjekt der alle bidrar.

For eksempel var vi en smule skeptisk til at de helt yngste skulle bidra med noe annet enn "å se så søte de er", men her hadde man lagt opp til et arrangement og en setting som fungerte veldig bra. Blåserrekka var fantastisk, konserten hadde ikke vært det samme uten fiolinen eller trommene, her bød alle på seg selv, både profesjonelle og amatører.

De som var med denne kvelden var (i alfabetisk rekkefølge på fornavn); Bård Stenkløv, Ida HinsethBjerkaas, Ingrid Aspeland, Jakob Mæhle Skjøtskift, Johan Flønes, Julie Flatmo, Julie Winther Eriksen, Karin Rosvold, Kerstin Bergenwall, Kristin Raanes, Malin Stenli Sæteren, Maren Moksnes, Maren Resell Sørheim, Marie Loe, Marisu Nordheim, Marthe Løvrød, Martin Sesaker, Odin Aunøien, Oline Rogstad, Ragne Lill Stavnes, Ragnhild Eithun, Stephanie M. Bergenwall Strand, Sverre Stenløkk, Thor Anders Berget og Vegard Trenmo Ring.

Kanskje var det den lille scenen som gjorde det og stresset med å skifte til riktig tid, men man kunne ha jobbet litt mer med showmanship, spesielt på de yngste. Når de leverer så bra er det helt ok at de for eksempel blir på scenen en stund og tar imot applaus fra publikum, det er jo litt derfor de er der. Noen bør ha i bakhodet at så lenge man står på en scene så ser publikum alt, også det at man kjeder seg bittelitt når man selv ikke er i aksjon. Ikke for det - vi så også engasjerte musikere og sangere som også var helt med når andre enn dem selv var på scenen.

Så, kom vi i julestemning? Ikke helt. Men vi fikk to fantastiske timer med god musikk og smittende engasjemt - til og med to kostelige humorinnslag som var akkurat så hardcore lokale som de bør være på en slikt arrangement.

Vi ble presentert med ny musikk vi ikke hadde hørt før, og det vi kjente fra før ble presentert på en ny og spennende måte. Så om ikke julefreden senket seg helt, så sitter vi nå her ennå og nynner på både en og to låter vi rett og slett ikke kan få ut av hodet. Flott levert, vi gleder oss til neste år.

Sjekk enda flere bilder i denne bildeserien: