Alice Through the Looking Glass er oppfølgeren til Tim Burtons Alice in Wonderland fra 2009. Nok en gang følger vi Alice (Mia Wasikowska) på en reise gjennom Eventyrland sammen med gale og overdrevne personligheter som kun eventyrland klarer å produsere.
Gjennom speilet
Alice Through the Looking Glass er en eventyrfilm preget av mye action og spesielt lekre effekter. Scene etter scene er fantastisk godt snekret sammen av flittige dataanimatører og dette gjør hele filmen til en visuell godbit. Tonen er en del lysere en forrige gang, noe som gir filmen en del av sjarmen vi nesten kun kan finne i en Disney-film. Regissør James Bobin tar over staffettpinnen fra Tim Burton, men gjør ingen dårlig jobb med å fortsette Burtons tvist på den populære barneboken og filmen.
En reise i tid
Denne gangen må Alice reise tilbake i tid for å løse mysteriet om hva som skjedde med hattemakerens (Johnny Depp) familie. Det blir fort trøbbel når hun støter på Tiden selv (Sacha Baron Cohen). Plottet er kanskje ikke det mest originale, men det tar oss med på flere ablegøyer mens det samtidig viser oss en interessant del av fortiden til eventyrland som vi kjenner det fra den forrige filmen. Sacha Baron Cohen som Tiden er et artig tilskudd til skuespillergalleriet, selv om jeg må innrømme at noe av humoren ikke hele tiden traff blink. Helena Bonham Carter er også tilbake som Den røde dronningen, og da spørs det om hun har helt rent mel i posen..
Full galskap
Det er fem lag sminke, overdrevne personligheter og en spragende fargepallet som gir Alice Through the Looking Glass mye av sin distinkte stil. Det hele hjelper på en frisk tone, selv om det noen ganger kanskje gir deg litt hodepine. De spektakulere effektene hjelper bare på å drive frem den enorme galskapen som utspiller seg på skjermen.
Sjarmen er også et av områdene hvor filmen virkelig skinner. Om det så er introduksjonsmessig eller mot slutten av filmen, går det aldri tomt for den sjarmen vi vet å finne i disneyfilmer. Det blir umulig å unngå å trekke på smilebåndene når filmen går inn en nesten feelgood-fase, selv om det hele er klisje og vi har sett det før.
Den mørke siden
Alice Through the Looking Glass er likevel ingen perfekt film. Flere av karakterene i filmen er noe for “over the top” og er rett og slett bare irriterende, her er det som regel Den røde dronningen og Tiden som kommer skjevest ut. Filmen foregår ikke heller bare i Eventyrland, og de øyeblikkene Alice tilbringer i den ekte verden er ikke alltid like interessante.
Alice sin karakter er nok heller ikke den mest interessante heltinnen, men fungerer likevel greit som heltinnen vår i filmen, det hjelper ikke helt når Mia Wasikowskas skuespill i starten av filmen er noe rustent, selv om det bedrer seg jo lenger inn i filmens drøye to timer vi kommer.
Alt i alt er Alice Through the Looking Glass et eventyr som hele familien kan få glede av. Det mangler ikke på sjarmende øyeblikk, og filmens kolosalle galskap parret med spektakulære effekter utgjør et godt skue. Noen irritasjoner samt noen svake karakterer her og der trekker dessverre noe ned, men er ikke nok for hindre en fornøyelig kinofilm.