– Dette er det mest ekstreme jeg har vært med på!

Det skal litt mer til enn kalde fingre, stivnede fjes og våte og møkkete klær for å ta motet fra syklister på sykkelfestival.

Syklistene som deltok på Oppdal sykkelfestival kom fra omtrent alle kanter av landet, og leder for arrangementet, Kjell Jørstad Braut fra Oppdal sykkelklubb sier det var svært få som hadde meldt avbud etter at værmeldingen kom, selv om det altså var meldt det våteste været denne sommeren har sett.

Og regnet startet fredag kveld, fortsatte lørdag hele dagen, og stanset søndag omtrent samtidig som festivalen. Derfor så også enkelte av syklistene ut som at de hadde forsøkt å ta med seg løypa hjem.

Roar Sørlien og Jon Gauterud etter sykkelturen lørdag.  Foto: Ludvig Yttergren

– Vi kuttet alle høyfjellsturene på grunn av været, men det var likevel god stemning, og folk har vært fornøyde, til tross for regnværet, sier Jørstad Braut. Han roser alle guidene fra sykkelklubben, og de frivillige, som har gjort en fin innsats for festivalen.

– Og veldig mange syklister bor på hotellene og spiser på restaurantene og handler på butikkene, så selv om det ikke er som Sykkelenern, så drypper det på det lokale næringslivet likevel, påpeker han.

Turen om Hostostradaen (ved Seierdalen, som Joachim Eide har bygd opp) og andre ruter som Svarthaugen, Ålmdalen, Rauhovden, og på Nerskogen og Lønset lot seg gjennomføre, så syklister preget en periode hele bygda.

Han forklarer at folk er innstilt på å være ute, og at de vet hva som venter.

Tom Custers Nedrebø fra Voss har kjørt bil i 6,5 timer én vei for å delta på sykkelfestivalen. Forklaringen er enkel:

– Jeg liker å sykle, og det er fint å få guiding på turen. Da får man se hva som er å by på, og det er ikke slik at alt ligger synlig oppe på apper og sånn, sier han. Han har syklet mye hjemme på Voss, og sier det er fint å utforske andre steder.

– I dag var det litt småkjølig på førsteturen, men vi sykla over et mosekledd fjell, da ble jeg varm igjen. Det var nok litt ekstremføre.

Christian Ekornseter fra Spydeberg er enig. Han har tatt med seg kompisen Vidar Lønberg til Oppdal, og Lønberg beskriver seg som en ganske fersk stisyklist.

Christian Ekornseter og Vidar Lønberg deltar på afterbike  Foto: Randi Grete Kalseth-Iversen

– På tur nummer to i dag blåste det, da svei det godt i kjakene. Men det gikk greit å holde varmen, og vi glemte etterhvert været, og tenkte ikke mer på det.

De mener Oppdal sykkelfestival er et tiltak flere steder kunne hatt.

– Man blir kjent i området på en veldig god måte, og får god informasjon av guidene. Jeg er ikke interessert i å klatre i kø rundt omkring på fjelltopper i ryggen på en eller annen influenser på Instagram, sier Ekornseter.

Samtidig er han imponert over fjellene i Oppdal.

– Den høyeste toppen hjemme i Spydeberg er ved knappe 180 moh, og hvis jeg drar inn til Sørmarka kommer jeg opp i 300 høydemeter. Og bare hotellet her ligger jo på 600 meter over havet, humrer han, og legger til:

– Og i dag startet vi på 1200 meter over havet.

Han og kompisen har kjørt 45 mil for å bli med på festivalen.

– Dette er det mest ekstreme jeg har vært med på, sier Lønberg.

– Dette er stort, og jeg kommer til å huske det lenge. Han ramser opp de ulike faktorene som har gjort helga spesiell.

– Utsikten, naturen, nedkjøringene, det sosiale, og at alle har felles interesse. Det er spesielt.

– Det er en investering i den mentale helsen, legger Nedrebø til.

De er enige om at man på slutten av en sånn dag på sykkelsetet, alltid er blid. Og legger til at det var fascinerende å sykle i mosen på fjellet:

– Vi hadde hørt at den var knusktørr etter sommeren, og den ble som en svamp med alt vannet som kom!

– Jeg tror vi som holder på med dette generelt er positive mennesker, sier Lønberg.

Tom Custers Nedrebø etter en av turene i Ålmdalen lørdag.  Foto: Ludvig Yttergren

Alle har de syklet litt tidligere, men de er på forskjellig stadier. For Lønberg er det trim, og for Nedrebø er det en aktivitet han liker å holde på med, og han sier det nok blir 2000 kilometer på sykkelsetet i løpet av et år.

– Før telte jeg kilometer, men nå er det timer, og høydemeter, sier Ekornseter.

– En sju-timers tur er en bra tur. Jeg har 130 timer bak meg i år, og jeg er ikke ferdig ennå.

Lønberg legger til at man kan sammenligne sykkelsporten de driver med med å leke i en eneste stor sandkasse.

– Man går oppi, og så er man rett i lek med én gang.

Sykkelfestivalen startet med teknikk-kurs med Håkon Mæhle fredag, og kurs i mekking og fiksing, som syklistene kaller det, før deltagerne ble fraktet i shuttlebuss opp Orkelsjøvegen til Flåen.

Lørdag var det altså sykling hele dagen og det samme søndag.

– Stiene har holdt bra, det er sleipt og bløtt og sånn, men det gikk greit, sier Jørstad Braut. Etter endt festival kan han oppsummere skadene til et kutt i en hånd, og en finger som ble sjekket ut på legevakten.

– Vi har kommet fra det uten store skader, det er veldig fint.

– Det var bløtt i Ålmastien, men det betyr ikke at det er mer vanskelig å sykle enn når det er tørt, alt det der sitter i hodet, sier Ludvig Yttergren, som har både syklet og tatt bilder.

– Vi kommer tilbake

Lars Endre Johannessen fra bergen, Jostein Hals fra porsgrunn og Martin Finstad fra Trondheim, vil delta på flere sykkelfestivaler i Oppdal.  Foto: Randi Grete Kalseth-Iversen


Lars Endre Johannessen fra Bergen, Jostein Hals fra Porsgrunn og Martin Finstad fra Trondheim koser seg på Afterbike på Sprø når OPP spør hvordan de har hatt det.

Johannessen var her i fjor også, og sier det var det samme opplegget og den samme gode stemningen fra året før.

– Det var veldig vått, og veldig, veldig gøy!

Hals er her for første gang, men er like godt fornøyd:

– Når det er så gøy når det er bløtt, tenk så bra det er når det er tørt. Jeg kommer tilbake, helt klart.

Slik ser man ut etter endt dag på sykkelsetet etter sommerens våteste lørdag.  Foto: Ludvig Yttergren