Møt Håker'n som står bak gullgutta i X-games

Gull, sølv og bronse ble resultatet etter X-games i Aspen. Bak medaljevinnerne står en oppdaling.

Marius Håker sammen med Mons Røisland, etter sølv i X-games i Slopestyle i Aspen.   Foto: Christoffer Scach, Norfreeski

Det er artig å se at de henger med, ja, ikke bare henger med, men styrer skuta.

Landslagstrener Marius Håker

Landslagstrener Marius Håker  Foto: Daniel Tengs, brettforbundet

Sport

Marcus Kleveland (21) sikret seg karrierens fjerde X Games-gull natt til mandag, og sitt første i grenen big air. I tillegg sikret Mons Røisland seg enda en medalje. Det synes trener Marius Håker (32) er rått.

Bare å få delta på X-games er veldig eksklusivt, og man må inviteres for å få lov.

– Det er ingen selvfølge. selv om man er høyt ranket, at man får lov til å kjøre. Og i år ble det bare kjørt finaler, forteller Håker. Av de ti inviterte til Slope style var det tre nordmenn, Ståle Sandbech, Mons Røisland og Marcus Kleveland. I Big Air var det Røisland og Kleveland. der var de to av åtte. I grenen Knuckle Huck var det Marcus Kleveland og Fridtjof Sæther Tischendorf som fikk delta.

– Det er rått når det er så få som blir invitert i verden, og så er fire av dem nordmenn.

– Det er fjær i hatten?

– Det er akkurat det. Det er nesten hele hatten.

Mons Røisland tar medalje tre år på rad, og i år tok han med seg to.

– Og det er sterkt, når vi ikke har de samme treningsforholdene her i Norge som de har i andre land. Det er artig å se at de henger med, ja, ikke bare henger med, men styrer skuta, sier han fornøyd.


Ute i to år

Marcus Kleveland knuste kneet under en konkurranse for to år siden, og har vært ute av konkurranser. Det er først nå han er skikkelig tilbake.

– Det å komme på nivået han er i dag, i verdenstoppen, og ta gull medalje i Aspen i X-games, det er sterkt, sier Håker.

For gullet kostet litt. Til VG forklarte Håker at Kleveland fikk seg en smell på trening etter konkurransen i Knuckle

Huck.

– Han sa han satte rekord i å kjøre med smerter. Dette var helt konge, det er rett og slett ubeskrivelig, sier trener Marius Håker etter gullet.

Selv har han kjørt snowboard siden han var ni, da han fikk pappa Erik Håker til å kjøpe et brett. Imidlertid var det så vanskelig at han ikke kjørte noe spesielt før han var tolv. Og da var snowboardmiljøet i Oppdal «snevert», som han kaller det. Etter første år på idrettslinja i Oppdal flyttet han for å gå på toppidrettsgymnaset, og siden tok det helt av, som han sier.

På spørsmål hvordan det er å være trener, sier han at det er fint.

– Det er rart å kalle det jobb. Det er noen dager som er veldig mye jobb, men det er ikke de dagene vi husker. Vi reiser sammen og har det artig sammen, og kjørerne er ivrige på å utvikle seg, forteller han.

– De ønsker å prestere så bra som mulig. Vi prater taktikk, og legger opp til at de skal prestere så bra som mulig, det er en naturlig gang i det.

Det er oppkjøringssesong til OL, som selvfølgelig også er et stort mål.

– Sesongen er amputert med kansellerte events, VM ble flyttet fra Kina til Canada, og så avlyst der også. Men da får vi mye tid å trene på.

Marcus Kleveland (21) er ikke den ivrigste til å stå på treningssenteret, men kjører åtte timer om dagen, forteller Håker.

– Han er i anlegget i Dombås morgen middag og kveld.

Og Kleveland er ikke den eneste meritterte snowboardkjøreren fra bygda.

– Johanne Killi har også tatt medalje i X-games. Det er ett eller annet som skjer på andre siden av fjellet, og det er kjempeartig.

LUFTSLOTT

Nå har det norske laget omsider fått en airbag de kan benytte i treningen, også. Det er noe de andre nasjonene bruker, og det tar bort risikoen fra landingene når de skal gjøre de akrobatiske svevene sine.

– Det er en landingsmadrass som fjerner all risiko når man trener på triks, for det er jo en del risiko rundt å rotere i lufta og ta fem saltoer, men slikt eliminerer man ved å lande på en bag, sier han.

– Vi håper å få den opp i løpet av februar, det er et bra verktøy å få hit til Norge.

I et vanlig år trener de stort sett i utlandet og har våren i Norge.

– Trysil pleier å arrangere NM, og der er det gode forhold. Og Dombås har satset stort de siste årene. De har alltid hatt park til Marcus der, og vi har begynt å bruke den mer aktivt nå, både før jul og etter jul. Ove, som driver der, er en skikkelig ildsjel, og de har spyttet i midler, og blant annet byttet lysanlegg. Nå er det lysere der om natta enn det er om dagen, ler Håker.