Julekonserten med Hanne Krogh og tenorene Jan Erik Fillan og Thomas Ruud i Oppdal kirke ble en mektig musikkopplevelse, vi våger faktisk den påstanden at det var øyeblikk i løpet av konserten der flere av oss som var til stede pirka borti det åndelige.

Og det er slett ikke ment til forkleinelse for presteskapet i bygda, men Hanne Kroghs evne til å formidle selve kjernen i juleevangeliet; kjærligheten, troen og håpet ble gjort på en mesterlig og troverdig måte som gjorde at det hele føltes godt, trygt og veldig sterkt.

Nå vet vi at kirkerommet er helt spesielt for Hanne som konsertlokale, men vi var litt spente på hvordan den drevne og særdeles rutinerte artisten skulle klare å gjøre akkurat denne konserten unik og spesiell; dette er ikke akkurat første gang Hanne Krogh gjennomfører en slik kirkekonsert.

Nært og personlig

Vi ble slett ikke skuffet. Hanne bant konserten sammen med små anekdoter, historier og fortellinger knyttet opp mot jul og personlige opplevelser. I slike sammenhenger skjer det fort at småpraten mellom sangene blir litt tvunget eller i overkant hyggelige, men her kom den populære sangartistens lange fartstid i bransjen til nytte. Joda, overgangene var både profesjonelle og velsmurte, men vi tvilte aldri et øyeblikk på at det som ble formidlet var ektefølt og personlig.

Oppdal songlag var med som en viktig del av konserten. Koret var heldigvis skikkelig mikket opp, noe som gjorde at energien og trøkket i koret kom til sin rett.

Produsent Trygve Sundbø kunne fortelle til Opdalingen etter konserten at gjestene utenfra var positivt overrasket over innsatsen til songlaget.

- Her var det helt klart noen som virkelig har øvd inn materialet sitt. Dette var skikkelig bra. Det er så flott å kjenne på engasjementet og energien i koret, uttalte Sundbø.

- Litt høye etterpå

Det var en gjeng med svært glade og lettet kormedlemmer som snakket med Opdalingen etter konserten.

- Vi er litt høye ennå, fortalte et par av damene i koret. – Det er nesten trist at det er over, men nå skal vi møtes etter konserten og få oss en matbit og kose oss. Det blir liksom litt tomt og stille etter en slik opplevelse. Nå er det tilbake til hverdagen. Du som snakker med Hanne, kan du ikke be henne komme tilbake neste år også? Ymtet en glad gjeng fra koret frampå, før de lattermilde og småsnakkende tuslet ut i den klare vinterkvelden.

Selv om Oppdal songlag gjorde en formidabel innsats under konserten, er det jo ikke til å komme unna at det var Hanne og hennes musikkvenner som var kveldens superstjerner.

Hanne er heller ikke redd for å la de andre i ensemble få skinne og fremstå som de fantastiske sangerne og musikerne de er. Thomas Ruuds "Nessun Dorma" var så mektig at det formelig klirret i kirkevinduene, og da Jan Erik Fillans tok oss med inn i "Mitt hjerte alltid vanker" så noen hver måtte slite med klumpen i halsen og kjenne at øynene ble blanke. Og da de begge to stemte i "O helga natt" var det nesten så musikkopplevelsen ble fysisk.

Smart og respektfull bruk av lys under konserten var med på å forsterke den musikalske opplevelsen, og selv om kirkerommet fra før av gir god lyd, så løftet samtidig det tekniske helheten opp og fram.

Det var mange flotte og fine øyeblikk i løpet av konserten, en av undertegnes favoritter var da Hanne lot oss få møte Alf Prøysens tekster som høytlesning, ikke som sang. Historien om Spelldåsen ble knyttet sammen med Romjulsdrøm, da kom både'n Alf og 'a Hanne til sin rett.

Og i sterk kontrast til trampeklappen etter at alle hadde stemt i Gloria, så ba Hanne publikum om å droppe applausen etter kveldens siste sang; "Deilig er jorden" og heller ta med seg den gode følelsen ut i vinternatten, til første søndag i advent, med den første skikkelig snøen. Og det var akkurat det vi gjorde.