TRONDHEIM: Alarmsentralen må ha et minimum av opplysninger om innringer, hva som har skjedd og hvor har det skjedd. Det kan være nødvendig med tilleggsspørsmål for å forhindre misforståelser og feilutrykninger.

Søndag ettermiddag begynte det å brenne hos Geir Krovoll i Oppdal. Han kastet seg straks på telefonen og ringte alarmsentralen. Men der var spørsmålene så mange og - etter Geir Krovoll sin mening - helt unødvendige. Han forstår ikke hvorfor alarmsentralen må vite hans personnummer før de kan rykke ut. Geir Krovoll ringte 112 som er politiets alarmsentral og ikke 110 som er brannvesenets alarmsentral.

Men det spiller ingen rolle. De tre nødnumrene 110 (brann), 112 (politi) og 113 (lege) overlapper hverandre og yter nødvendig hjelp.

– Alarmsentralen må da vite at i en stresset situasjon er ikke alle i stand til å huske sitt personnummer sånn på stående fot. Jeg ble så forbannet at jeg slengte på telefonen og ba en nabo ringe brannvesenet i Oppdal mens jeg selv konsentrerte meg å slukke brannen, sier Geir Krovoll.

– Vi må ha et minimum av opplysninger om innringer, hva som har skjedd og hvor har det skjedd. Det er bedre å bruke noen sekunder for å hente inn tilleggsopplysninger framfor å rykke ut med feil ressurser til feil sted. For innringer i en stresset situasjon kan sikkert både tidsbruk og hva det spørres om virke unødvendig, blir det sagt fra politiets operasjonssentral.

Operasjonssentralen ser gjerne at Geir Krovoll tar kontakt slik at eventuelle misforståelser kan bli oppklart.