Når iNasjonalparksenter Oppdal åpnes tirsdag, vil interesserte besøkende kunne få et helt nytt kart over kommunen. Et kvartærgeologisk kart basert på en digital registrering av Oppdals geologi. Kjell Ove Holsbøvåg

Styreleder i iNasjonalparker og seniorforsker ved Norges Geologiske Undersøkelse, Bjørn A. Follestad, er i fyr og flamme når han viser fram kartet. Kanskje ikke så mye for kartet i seg selv som for den underliggende forskning.

Digitalisert

Hele Oppdals geologi er nå nemlig registrert digitalt, og det er trykket av dette digitale kartet Follestad viser fram. Det viser med all ønsket tydelighet hvordan terrenget er formet gjennom mange hundretusener, for ikke å si millioner, av år. Blant annet gjennom at det kan påvises flere ulike issentre involvert.

Kartet samsvarer i så måte blant annet med nyere forskning i forhold til siste istid, forteller Follestad, og viser fram illustrasjoner med iskappens utbredelse fra ca 100.000 til 20.000 år siden. Det viser store forandringer over tid.

Ut fra dette kan man se for seg mange nye teorier, blant annet om hvordan reinen har kommet til Dovrefjell og hvordan menneskene har vandret i følge med sitt viktigste matforråd.

Rein i Skagerak?

I dokumenter som nå utarbeides, tas det bare hensyn til tilbaketrekkingen av isen for cirka 20.000 år siden og framover. Forskning viser at reinen kan ha vært ut og inn av området flere ganger i løpet av siste istid, forklarer Follestad.

Mens Oslo, Østlandet og Jæren fortsatt lå under is for 12.000 til 10.000 år siden, var kysten i ferd med å bli isfri helt inn mot Oppdal og nordover til Fosen. Reinen fulgte, kanskje som tidligere, iskanten innover i landet.

– Reinen kan blant annet ha overlevd i Skagerak, antyder Follestad. Tidligere anerkjente teorier antydet at den fulgte iskanten inn fra Sibir for under 20.000 år siden.

Nytelse og nytte

Geologen mener kartet viser hvorfor det bedrives forskning, og på nasjonalparksenteret kan kunnskapen presenteres. Follestad ser for seg en virtuell flytur gjennom kommunen. Grunnlagsmaterialet foreligger. Det er bare om å legge siste hånd på verket. En slik opplevelse blir imidlertid ikke ferdig til åpningen tirsdag.

Også miljøleder i Oppdal kommune, Arild Hoel, er glad for at kartet er ferdig. Det gjør det blant annet lettere å planlegge.

– Med et kart som dette, kan vi for eksempel unngå å legge hyttefelt oppå grusforekomster som kan være verdifulle. Du får en oversikt over ressursene i kommunen, slår han fast, som et eksempel på nytteverdien.

Kommunen har for øvrig gått inn med 250.000 kroner for å realisere kartet, mens NGU har lagt hele 2,5 millioner kroner på bordet.