OPPDAL: – Dette er en systematisk kriminalisering av en hel yrkesgruppe, uttaler Hans Snøve, leder for Oppdal Sau og Geit. Like før jul var en gruppe bønder samlet for å sammenligne svarene fra Fylkesmannen, og stort sett var det avkorting av erstatningssummen over en lav sko. Noen orker ikke en gang å søke om erstatning.
– Fortsetter det slik neste år så har jeg ikke noe valg, da må jeg bare slutte, forteller Lars Hevle.
Sykdommer fra kysten
Bøndene reagerer på at man ved Fylkesmannens kontor kommer opp med nye «unnskyldninger» for avkorting av erstatning.
– I fjor var beskjeden at vi hadde for lite dokumentasjon. I år har vi god dokumentasjon, men nå skylder de på sykdom. De referer til et beiteprosjekt i Møre og Romsdal, og ramser opp sykdommer som vi ikke en gang er plaget med her oppe på fjellet. Beiteprosjektet i Nord-Trøndelag som langt mindre tap blir ikke tatt med i betraktningen. Flere av bøndene har lavere såkalt «normalttap» enn det Fylkesmannen legger opp til. Likevel får de avkortet erstatning for tap til rovdyr.
«Krokann-dommen» slår fast at det er myndighetene som har bevisbyrden dersom de ønsker å avvise erstatningskrav, og avslag skal være begrunnet. Dette mener bøndene i Oppdal at Fylkesmannen ikke legger til grunn i sine avslag.
Bøndene i Oppdal Sau og Geit reagerer også sterkt på å bli forskjellsbehandlet. Noen får erstatning for sau tatt av ørn, andre ikke. Til og med der det har vært vitner som har sett at ørna har tatt lam, blir erstatningskravet avvist.
– Gjør oss til kjeltringer
– Vi kan ikke se bort i fra at en og annen prøver å jukse, men da får myndighetene gå etter dem, ikke hele bransjen. Det er helt greit at de til og med kontrollerer oss mer, men de kan ikke behandle oss som kjeltringer, uttaler Snøve til Opdalingen.
Det er ikke bare bøndene som blir mistenkeliggjørt, i flere av brevene slår Fylkesmannen også tvil om tapstallene som Oppdal kommume har samlet opp over mange år.
Hva mener du? Svar på ukens spørsmål til høyre på siden.