Det blir ikke jul uten #2

De fleste har sin personlige oppfatning av hva som må til for at det skal “bli jul”. Sjøl om jula beviselig kommer uten leverpostei, småkaker og hjemmebakt flatbrød.

"Du ser’a over taket der a Jordmor-Matja bor?" Jeg nynner julesanger. Det er sein kveld, stjerneklart. En brøddeig går over sine bredder. Bakeren ble litt for opphengt i nyheter på nett, oppdatering på Facebook og Downton Abbey på TV’n og glemte rett og slett deigen som sto til heving.

Jeg klasker deigen ned på bakstefjøla og knar noen runder før jeg finner fram vekta. Ei moderne kvinne overlater ikke noe til tilfeldighetene; her deles deigen i nøyaktig like deler, nesten på grammet. Nå skal godsakene godgjøre seg i steikeovnen i en times tid. Alarmen på, så jeg ikke glemmer dem. Måtte vårherre forby.

Dette er nemlig julefrokostens Rolls Royce når det gjelder brød: Her er det solsikkekjerner, sesamfrø og knuste valnøtter, og sjøl husets sønn liker dette – han som helst vil ha loff.

Når vi setter fram leverpostei (HJEMMElaget!), sursild (mm, HJEMMElaget!) og nøttebrød (HJEMMEbakt, naturligvis!), sukker den unge mannen henført og skryter såpass av husmora at jeg blir både rød og varm (og LYKKELIG!).

Jeg tenker at “det blir ikke jul uten hjemmebakt brød” – og må riste meg sjøl ettertrykkelig: Navlebeskuelsen er i ferd med å nå toppen. Trøste og bære, for et uspiselig kvinnfolk.