OPPDAL: Nå skal virrvassgjengen sette opp sin egen revy i kulturhuset 19. februar. De syv karene i revygruppa, bestående av Trond Hegdal (27), Knut Sneve (30), Gjermund Strand (30), Per Volden (31), Tomas Breen (38), Frank Vognild (36) og Tor Grøtan (35) (sistnevnte på oppussingspermisjon, de vurderer å sette Sinnasnekker'n på ham, red.anm.), er som oppkommer av vittigheter.

Umiddelbart kan en få assosiasjoner til virvar og kaos, og unektelig kan også et møte med dem framstå som nettopp det.

Når det gjelder digresjoner, temaer som avløser hverandre og diskusjoner som ender opp i nye digresjoner, så er det på et slikt nivå at en stakkars journalist som forsøker å følge tråden omtrent burde hatt risikotillegg.

Digresjonsbasert teknikk

Journalisten spør om gruppas opprinnelse, hvorpå medlem Trond Hegdal plutselig er inne på temaet Trude (et talkshowprogram på TV2, red.anm.) som har hatt den svenske hollywoodfruen Anne Anka på besøk denne uken. Noe senere er temaet atter tilbake på Anna Anka, og mens vi nå var inne på tv-programmer, så må det nevnes at man har da sett «Trekant» på NRK.

– Steikje bokkinj, son stång, dæ ska e hå, sier et av medlemmene hvis opprinnelse vi skal la være ukjent.

Han viser til en slags påle man visstnok kan slenge seg rundt, om man er avkledd og sprek.

Siden de tydeligvis trenger en sterk ordstyrer i dette selskapet, slår journalisten gjennom med spørsmål om det nå føles stort å sette sammen sin egen revy.

– Jeg flyttet hjemmefra for første gang i høst, det føltes ganske stort, sier Trond stolt.

Så må man vente litt mens digresjonene flommer.

– Dere er ikke redde for at det blir litt internt?

– Det er noe vi snakker om ofte, sier Knut.

– Det skal være artig for den store mengden.

Generasjonsskifter

Jada. Opdalingen befinner seg et stykke ut i «syklubben», den ukentlige samlingsstunden for aktørene i Virrvass, der materialet blir skrevet, diskutert, godkjent, revurdert og forkastet.

Det som en gang var The Stuping Haukråks, som var Oppdal ungdomslags revygruppe, stiftet i 1995, tok pause i 2006 med et gedigent tiårsjubileum. De kaller det et generasjonsskifte.

– Vi hadde et stort ønske om at noen skulle ta over og fortsette The Stuping Haukråks, og den nye generasjonen gjør en strålende jobb, understreker Knut.

De «eldste» var på sin side ferdige med dette kapittelet. De forsøkte lenge å ikke være morsomme. Fram til 2007, da Knut var med og arrangerte kulturhusåpning. Da ble deler av det gamle The Stuping Haukråks vekket til live igjen. Etter dette merket karene at følelsene for revyscenen var sterke, og dannet sin egen underholdningsorganisasjon, Virrvass.

Nå var det kommet et kulturhus, så man slapp å leie Berghallen en måned bare for å rigge opp til revy. Man kunne konsentrere seg om den kreative prosessen.

– Vi tenkte å ha vår egen revy allerede da, sier Knut.

I stedet ble de hentet inn av avisa Opp i anledning deres femårsjubileum i 2008, og siden har de i grunnen stått for humoren på den årlige Opprevyen.

Dalstroka innafor

Gjennom denne aktualitetsrevyen har folk blitt kjent med forskjellige figurer, mange av dem med opphav i Virrvassdalen.

– Hvor er Virrvassdalen?

– Det er en sidedal til Oppdal, som ikke er definert. De har anvendt litt Flåklypabasert persongalleritankegang, og det som skjer i dalen, skjer også i Oppdal, sier Per.

– Det er et speilbilde av Oppdal. Med en sprekk i speilet, slik at det blir skråblikk, sier Gjermund.

For i Virrvassdalen har de sin egen everksak, og de skal legge om E6.

– Noen vil ikke legge den om. Noen vil legge den et helt annet sted, sier Trond.

– Og noen går for den optimale løsningen, sier Knut, og så ler de hele gjengen.

De forteller at Virrvassdalen rett nok er et samfunn i vekst, de er enige om at det er mye positiv utvikling der.

– Det er mange hytteeiere. Og ikke glem dansebandet Virrvazzarna.

På eget ansvar

Figurene og poengene skal gjenspeile ting som er aktuelle for storparten av de som er tilstede. Ta for eksempel en figur som «Svein Skeptismoen.»

– Svein Skeptismoen er minste felles multiplum av en aggressiv bonde med sterke meninger. Han driver et småbruk et stykke fra allfarvei og er stort sett hissig på alt og alle. Han er den typiske grunneieren som hevder sin rett og forsvarer sitt territorium. Med sin egen tankeverden som eneste referansepunkt, havner han ofte i konflikt med omverdenen.

– Hvorfor skal publikum tilbringe en kveld med dere?

– Det må være på egen risiko, sier Knut.

– Vi tar i hvert fall ikke ansvar, sier Tomas.

– Det er i februar, om ikke annet må de inn og varme seg, sier Per.

Trond ønsker å framstå som litt mer seriøs, og sier at målet er å gi publikum en knallforestilling.

– Ja, og så har bøndene fått råd til å gå på revy, for de har akkurat fått tilskudd, legger Tomas til.

– Og så er det visst nok ikke så mange barnefødsler på den tiden av året, men det kan det fort bli endringer på under revyen hvis de som er gravid ler så kraftig at de føder.

Trond ber forsamlingen ta spørsmålet seriøst, og Knut legger til at folk liker at det finnes lokal humor som bagatelliserer litt og tar brodden av det som kan være lokale konflikter.

– Vi må le av hverandre.

Billettsalget starter 6. desember.

SIKTER SEG INN: Svein Skepsismoen retter skyts i de fleste retninger.