Det vil bli flere påkjørsler all den tid jernbanene ikke sikres. Store dyretragedier som den vi opplevde fredag, er en i rekken av mange.
Så lenge jernbanen, Jernbaneverkets eiendom, går gjennom distriktene uten sikring, er det ikke til å unngå at dyr forviller seg opp på skinnene.
Visst er det mindre dyr i utmark, og visst koster det mye penger å vedlikeholde gjerdene rundt sporene. Nettopp fordi det er mindre beitedyr, gror områdene igjen, og det blir mer arbeid.
Mer arbeid, som igjen blir større poster på budsjettene. For en utenforstående kan det synes som at utgiftspostene rundt erstatninger er lettere å finne plass til i regnskapene.
Vi mener at det skulle være en enkel sak å sette opp gjerder som teknisk holder mål, om man virkelig ønsker å unngå tragediene.
For det rammer hardt.
Lokførere må leve med den traumatiske opplevelsen det er at maskinen de styrer dundrer inn i levende objekter på skinnene, uten at føreren kan gjøre annet enn å se og høre.
Dyreeieren, som må tåle belastningen det er å plukke opp restene etter dyrene sine langs skinnegangen, og alt det andre strevet å miste deler av besetningen medfører, enten vedkommende er reineier eller driver med husdyrproduksjon.
Traumer og følelser er kostnader selskaper ikke kalkulerer inn i budsjettene. Det betyr ikke at de ikke har ansvar.
(rgk)