OPPDAL: Når han nå setter opp sin egen konsert, har han fått med seg et knippe solide artister fra Oppdal som skal spille musikk han selv har brukt et år på å finne frem til, og repertoaret er nøye vurdert og planlagt. På samme måte er artistene håndplukket til de sangene de skal synge. For eksempel Hilde Halseth.

– Dette er en stilart Hilde behersker best av alle i hele Oppdal, sier han, og viser til at ingen andre kunne gjort sangene han har plukket ut, og kommet så bra fra det, som henne.

Stemningene han ønsker å fremkalle hos publikummet sitt er svært varierende, og skiftene kan virke brå.

– For eksempel kommer sangen «Desperado» rett etter «Sweet Virginia». Den første skal henspeile på rusen det er å spille foran store folkemengder, den andre illustrerer det som kommer etterpå.

Egne erfaringer

Et år i USA har lært Storli Hoel mye om at det som foregår bak scenen ikke bare er fryd og gammen. Han har sett slummen, opplevd fattigdommen på nært hold, og sammen med bandkollega Olaf Olsen ble han jaget av mexicanere gjennom øde amerikanske bakgater.

Endatil opplevde han en dag å bli ranet på åpen gate.

Man skal ikke se bort ifra at disse opplevelsene, som har vært med på å prege oppholdet i landet over there, også har vært med på å sette an tonen for noen av låtvalgene.

– Låtene skal gå bra i hop, sier han, og mener de skal presentere det brede bildet, som han kaller det.

Han forteller at man kan dele den amerikanske musikktradisjonen i to, og at de denne gangen ikke skal fokusere på «blues og bomullsplukking».

– Det er folksongs og rednecks og de som arbeidet hjemme på gården som har skapt den retningen vi velger å følge på «Amerikareisen.»

Rett og slett hvit manns blues.

Roser oppdalsartistene

Årsakene til at Storli Hoel har planlagt og satt opp denne konserten, er mange.

– For det første er det et forsøk på å vise frem at det store og gode musikkmiljøet i Oppdal virkelig fører frem til ting, sier han. Han forteller at han selv ble kastet uti det og ivaretatt av de mer erfarne musikerne i miljøet, og nå ønsker han å vise frem hva de er gode for, samtidig som han ønsker å inspirere til rekrutteringen.

Det er en av årsakene til at han også har plukket frem den unge, men svært lovende Jørn Hoel frem fra rekkene av kommende artister.

En annen ting som fikk ham til å ville sette opp konserten, var at oppholdet i Statene gav ham så mye. Plutselig befant han seg midt i miljøene han kjente musikken fra.

– Å få hele musikktradisjonen som jeg har hørt hele livet, og dyrket hele livet, rett i fleisen, det gjorde inntrykk. Og det å være der, og delta i kulturen, det var sterkt.

Helhet i programmet

Samtidig ønsker han at oppdalspublikummet skal få øynene opp for en litt annen musikk enn den de er vant til.

– Vi kunne valgt de mest kjente låtene, sier han.

– De mest forslitte, supplerer Halseth.

Som sagt er låtene valgt av en grunn, alle sammen, det er en rød tråd og en helhet som Storli Hoel ikke ønsker å røpe nå, det skal komme som en overraskelse på konsertdagen.

– Vi skal holde det på grasrotniva, smiler han.

– Og vi gjør ikke «Jolene», den skal du gjøre j.... bra skal du komme unna med det.

Avslappet og solid

Hilde Halseth var ikke vanskelig å be, forteller hun, da forespørselen fra Øyvind kom.

– Jeg er glad i denne typen musikk, og var ikke i tvil fra første øyeblikk, smiler hun.

Hun forteller at det nå skal bli godt å komme i gang igjen, etter at hun har vært borte fra scenen de siste årene.

– Og så er det et sånt artig opplegg, ikke for stort, og ikke for alvorlig, men avslappet og likevel kvalitetsmessig solid.

Hun forteller at hun ikke engang hadde hørt om Linda Ronstadt før Øyvind ville at hun skulle synge «Willing».

– Den gleder jeg meg spesielt til.

– Den sier mye om hvordan livet på landeveien kan være, nikker Øyvind.

Primadonna–ish

For han har også i løpet av sine turnereiser opplevd hvordan det er å være på veien fra «Tucson to Tucumcari, Tehachapi til Tonopah; driven every kind of rig that's ever been made..»

Jørn er den yngste av musikerne, og hans ballast er fra en helt annen musikkgren.

– Det er et forsøk på verving, ler Øyvind.

– Jeg synger nok litt hardere ellers, men det er fint å prøve seg på dette også, sier Jørn selv.

Øyvind legger til at det er en ny utfordring å prøve seg på musikk som er nærmere grasrota.

Unge Jørn skal kores av noen av de mest etablerte musikerne vi har i Oppdal, hvordan ser han på det?

– Jeg føler meg litt..eh..primadonnaish..sier han, og legger raskt til;

– Men det er veldig kult.