De første elektroniske skredsøkerne dukket opp i Alpene for over tjue år siden. Siden har de blitt videreutviklet, og det er ingen tvil om at dagens søkere redder liv. Fra norske forhold er det akseptert at elektronisk skredsøker reddet liv i Troms vinteren 1998. En person ble tatt av skred, og de andre i turfølget var erfarne og hadde god kjennskap til bruken av det elektroniske søkerutstyret. Turfølget var utstyrt med både spader og søkerstenger. Den skredtatte ble raskt lokalisert og gravd fram. Men ellers er det langt mellom livene som de elektroniske skredsøkerne har reddet i Norge.

- Det stemmer. Men det skyldes ikke skredsøkerne, men bruken av dem. Skiløperne må lære seg å bruke skredsøkerne. Det er for seint å lese bruksanvisningen og gjøre sine første famlende søk når skredet har gått og kameraten er borte i snømassene. Øvelse må til for å kunne tolke signalene og gjøre dem til et raskt og effektivt hjelpemiddel, sier Martin Rødahl i Oppdal Skiutleie.

Som andre erfarne skikjørere har også Martin Rødahl øvd mye med det elektroniske søkerutstyret. Han har også tatt både skredkurs og kurs i trygt løypevalg. Både turistforeningen og hjelpekorpset arrangerer slike kurs. Det samme gjør Opplev Oppdal. Han nøler ikke med å anbefale skredsekken til alle som vil utfordre løssnøen. Men før man i det hele tatt begir seg ut i løssnøen, må man lære utstyret å kjenne. Få noen til å grave ned en skredsøker og så peile deg inn mot den. Lær deg å tolke signalene fra den nedgravde senderen og lær deg til å jobbe deg raskt inn mot målet. Øvelse gjør mester. Undersøkelser viser at ukyndige bruker over ti minutter for å peile seg inn mot den nedgravde søkeren. Mange markerte treffpunktet med flere meters feilmargin. Men øvelse gjør mester. Etter mye øvelse ble tidsbruken redusert til under to minutter og treffpunktet ble markert med stor nøyaktighet. Men uten søkestang og spade hjelper det ikke stort å ane hvor den skredtatte ligger. Søkestangen brukes til å lokalisere den skredtatte med hundre prosents nøyaktighet. Spaden brukes til å grave seg ned til den skredtatte. Å grave med hendene i et hardpakket skred er helt håpløst. - For kjøpernes egen sikkerhet, må jeg forutsette at de øver før de begir seg ut i terrenget. Hvis ikke har de kjøpt noe som ikke hjelper dem i det hele tatt, sier Martin Rødahl. Han får støtte av Ivar Mytting, lærer og veileder i friluftsliv ved Norges idrettshøgskole. I en artikkel i Breposten skriver Ivar Mytting at det står om sekunder når liv skal reddes fra et snøskred. Mange blir drept i sjølve skredet. Menneskekroppen blir for svak til å tåle de enorme kreftene som blir utløst i skredet. Når så skredet har stoppet, står det snart om sekunder for de som fortsatt er i live nede i skredet. Vanligvis er det nok oksygen nede i snøskredet til at man kan leve i femten minutter. Men så synker muligheten til overlevelse dramatisk, og etter 45 minutter er de fleste døde. Det er når man ser på dette uhyre trange tidsaspektet at man ser fordelen med de elektroniske skredsøkerne. Skikjørerne skal ha dem godt festet til kroppen under ytterjakka. Skredsøkerne skal stå på send. Når så skredet har gått og personer har forsvunnet, må de andre i turfølget skur sine skredsøkere over på motta, og umiddelbart igangsette søk. På skredkurs lærer man planmessig søk slik at man ikke virrer rundt og kaster bort verdifull tid. Erfarne mennesker som har øvd my kan da finne den skredtatte i løpet av få minutter. Det kan redde liv. Uerfarne uten trening vil virre rundt i mange minutter og dermed går liv tapt. På bakgrunn av dette skriver Ivar Mytting at det er mange av dem som har gått til innkjøp av elektroniske skredsøkere som har kjøpt seg falsk trygghet. Lavinehunder har vist seg å være effektive. Men som oftest vil hundene komme for seint fram til å kunne berge liv. Alarmtid, klargjøring og transport blir til sammen såpass mye at det vanligvis blir å lete etter døde personer. Store mannskapsstyrker mede søkestenger kan også gjøre nytte for seg. Det vil imidlertid ta mye lengre tid å få en slik styrke på plass i skredområdet.

Snøskred er livsfarlig . Mange av dem som blir tatt av skred dør. En svært høg prosent av dem som blir begravd i skred omkommer. Tidsaspektet er kritsikk avgjørende, og slik sett er elektroniske søkere brukt av erfarne mennesker som kan igangsette søk umiddelbart det eneste som har sjansen til å redde liv.