God of War: Ascension er lagt ti år før det første God of War-spillet. Spartaneren Kratos er fengslet i The prison of the damned for å ha brutt sitt løfte til krigerguden Ares.

Spillverdenes mest forbanna mann bryter seg riktignok løs og legger ut på et oppdrag for å fri seg fra båndet til Ares. For å gjøre det gir han seg i kast med å jakte på furiene som holdt han fanget.

Overdrevet

Vi hopper også litt fram og tilbake i tid, hvor Kratos finner svaret på noen av sine mørkeste hemmeligheter.

La oss bare si at det narrative ikke er spillets sterke side.

God of War-serien er fylt med blod, vold, pupper og sex og Ascension er ikke noe unntak. Spillets kjerne går i bunn og grunn ut på å banke og knuse alt som kommer på skjermen. Alt er imidlertid så overdrevet at det blir vanskelig å ta alvorlig, på en god måte.

Slåssingen i God of War handler om komboer og timing, hvis det gjøres rett utvikler det seg til en grufull voldsballett der du har hovedrollen.

Det er veldig mye som skal klaffe for at denne typen spill ikke blir reine knappeknusere, hvor det mest effektive er å trykke tilfeldig på angrepsknappene, men God of War løser den balansegangen fortreffelig. Her handler det om ferdighet, i alle fall hvis man ikke velger de laveste vanskelighetsgradene, uten at man er nødt til å huske 100 forskjellige, milelange kombinasjoner.

At du etter hvert låser opp magiske angrep hjelper også på.

Flerspiller

God of War: Ascension er kanskje det letteste spillet i serien så langt, men det betyr ikke at det er lett. Spillet innholder også det vanskeligste jeg noen gang har vært borti i et God of War-spill, men av feil årsaker. I det store og hele er vanskelighetsgraden ganske fin.

Nytt av året er at utviklerne har lagt til en flerspillerdel. Det hele blir en ganske kaotisk opplevelse, selv om du får bedre oversikt etter å ha spilt noe runder. Takket være visse fargekoder som viser hva slags angrep som kommer, lærer du deg når du bør kjempe og når du bør rømme. Samtidig kan det føre til lange partier med rein pareringslek.

Flerspillerdelen er et helt ok tillegg til spillet, men modusen er ikke dyp nok til at de skal være noe mer enn noen timer med moro etter du har fullført historiedelen.

Som vanlig er God of War et av de spillene som ser flottest ut når det kommer ut. Teksturer på karakterene og omgivelsene ser utrolige ut. Samtidig er lyder, musikk og stemmeskuespill solid og godt gjennomført.

Selv om spillet har enkelte svakheter er God of War: Ascension en verdig prolog til den mektige triologien. Og som vanlig er det råartig å styre Kratos i voldsballetten.