Med en antatt prisvekst på 3,25, betyr det i realiteten at det blir trangere tider i Rennebu i 2004, mens Oppdal får det romsligere.
Oversikten som viser vekst i frie inntekter omfatter både de pengene kommunene vil få fra Staten i form av rammetilskudd og de inntektene de får direkte i form av skatt på inntekt og formue, eksklusive eiendomsskatt og konsesjonskraftsinntekter.
Som en ser det
Ut fra de tall som ble offentliggjort i forslaget til statsbudsjettet ble lagt fram i går, er det ikke flere penger fra Staten som gjør at det blir bedre tider i Oppdal, men at kommunen skal ha mindre behov for penger til spesielle oppgaver. Både for Oppdals og Rennebus vedkommende er det nemlig slik at det er svært liten nominell endring i de frie inntektene, og det er etter at departementet har foretatt sin oppgavejustering av tallene at veksten i Oppdal blir så vidt stor.
Om vi ser bort fra oppgavejusteringen, vil det bli en nominell nedgang i de frie inntektene i Oppdal, mens oppdal får en vekt på vel en million, eller rundt 0,7 prosent.
Mindre rammetilskudd
De ordinære rammetilskuddene fra Staten vil gå ned også neste år. For Oppdal blir de redusert 56,7 til 49,8 millioner kroner, mens Rennebu må tåle en reduksjon fra 42,5 til 38,8 millioner kroner. I de ordinære rammeoverføringen ligger ordinære skjønnstilskudd på 4,9 millioner kroner til Oppdal og 4,3 millioner kroner til Rennebu. Rennebu får dessuten et regionaltilskudd på vel 3,3 millioner kroner.
Utgiftsutjevning
Et såkalt innbyggertilskudd fordeles i utgangspunktet med et likt beløp per innbygger til den enkelte kommune. Deretter skjer det en omfordeling mellom kommunene på grunn av utgiftsutjevningen og overgangsordningen.
Statens overføringer under denne posten er foreslått å bli 44,9 millioner kroner til Oppdal og 31,2 millioner til Rennebu. I disse beløpene inngår 7,6 millioner i såkalt utgiftsutjevning til Oppdal, mens Rennebu får 16,4 millioner i utgiftutjevning.