Regjeringen tilbyr bøndene 10,15 milliarder kroner i årets landbruksoppgjør. Bondelaget er ikke helt fornøyd og mener staten i realiteten tilbyr 8,9 milliarder.
Tilbudet fra staten er langt høyere enn ved de siste jordbruksoppgjørene.
Det bekymrer Høyres landbrukspolitiske talsperson Lene Westgaard-Halle.
Tilbyr bøndene 10,15 milliarder: – Det vil kreves mer
– Høyre har stor forståelse for at mange i landbruket har tøffe tider og behov for å få kompensert kostnadene sine, og skal vi lykkes med å bygge fremtidens landbruk i Norge, vil det kreve store og økte investeringer. Men 10,15 milliarder kroner i ett enkelt jordbruksoppgjør er fryktelig mye penger. Så mye at Høyre blir bekymret for regjeringens pengebruk, sier hun.
Fra Venstres side er det også bekymring over kostnadene.
– 10 milliarder er mye penger – og vi vet ennå ikke om regjeringen dekker inn dette med kutt på andre områder, eller ved å øke oljepengebruken slik at renta går opp slik at både bønder og alle andre får svi i andre enden, sier næringspolitisk talsperson Alfred Bjørlo.
Fremskrittspartiet sier regjeringen prioriterer landbruket over resten av næringslivet, som partiet mener har opplevd mange av de samme problemene. I tillegg reagerer partiet på utsiktene til dyrere mat.
– Med det som ligger i tilbudet, får en vanlig familie 1.200 kroner i økte kostnader til mat i året. Det kommer på toppen av allerede høye matvarepriser og galopperende pris på strøm og drivstoff, sier parlamentarisk nestleder Bård Hoksrud.
SV og Rødt: For lite
SVs landbrukspolitiske talsperson, Torgeir Knag Fylkesnes, mener tilbudet er «et greit utgangspunkt,» men sier det fortsatt er en vei å gå.
– Stortinget vedtok tidligere i år SVs forslag om at økt selvforsyning og tetting av inntektsgapet skal være førende for statens tilbud. Tilbudet er for svakt på begge deler, og vi forventer et bedre resultat – mer i tråd med Stortingets vedtak.
Rødt støtter bøndenes krav om mer tetting av inntektsgapet.
– Når staten i dagens tilbud likevel kommer bøndene så langt i møte, viser det at det folkelige presset og bondeopprøret har hatt en stor betydning, sier partiets landbrukspolitiske talsperson Geir Jørgensen.
MDG vil legge om jordbruket
Også finanspolitisk talsperson Kjell Ingolf Ropstad i KrF er bekymret for inntektsøkningen.
– Jeg tror ingen skal være bekymret for at bøndene tjener for godt. Det vi trenger er å sikre en levedyktig lønn for årsverkene, slik at de som ønsker å bli en del av bransjen opplever at det er mulig.
MDG er bekymret for både lønnsvekst og selve landbrukspolitikken.
– Norsk jordbruk må legges om til en næring som kutter utslipp og produserer mat på lag med naturen. Da må blant annet tilskuddene legges om fra å stimulere produksjonsvolum til å premiere klima- og naturvennlig bruk av areal og ressurser i hele landet, sier Rasmus Hansson.