Kjell Arne Torve blir liten sammenlignet med en skurtreske med amerikanske mål. Foto: Erling Hansen/Amerikabussen

Det er mye å oppleve når man besøker det store landet i vest. Det meste er stort, ikke minst skurtreskerne på farmene ute på prærien.

Reiseleder Erling Hansen i Amerikabussen tror likevel at møtet med slektninger er det som deltakerne sitter igjen med som høydepunktet.

Møtte slekta

–Det er min erfaring at det er sånt folk opplever som absolutte høydepunkter på disse turene. Vi satte av tre dager til å besøke oppdalsbygdene, rennebubygdene og Lille Soknedal. Oppdalsbygdene ligger i Sør-Dakota, sør for Sioux Falls på grensen til Nebraska, mens etterkommere etter utvandrere fra Rennebu befinner seg sør for Fargo i Nord-Dakota ved grensen til Minnesota. Det var jo mange som fant sin plass på andre steder også, men det er i disse områdene de største konsentrasjonene slo seg ned, forteller Hansen.

Leserturen til Midt-Vesten var tettpakket med opplevelser, og for Svend Øverland ble møtet med slektninger "over there" noe helt spesielt.

–I 1903 reiste bror til min bestefar til Amerika. Han het Per Øverland, men ble fort hetende Peter Overland der borte. Det var lite å finne på for ungdommen her hjemme på den tiden, så da Ole Brattset, som var Per sin onkel, skrev og lovte å koste både reise og å skaffe arbeid, ble det til at Per også dro over, forteller Svend.

Vel fremme i Amerika, startet Per med skogsarbeid, og fikk også arbeid hos en entreprenør. Han sparte seg opp penger, og etter å ha betalt 200.000 dollar, fikk han sin egen gård, Overland Farm.

–Et godt stykke unna bodde en svensk enke, og hun og Per ble etter hvert gift og fikk to døtre. Disse fikk igjen åtte gutter til sammen, som altså er mine tremenninger. Seks av disse møtte vi på turen, forteller Svend.

Overland Farm er ingen stor gård i amerikansk målestokk. De har 40 melkekyr, og i den forbindelse har Svend lyst til å fortelle en nokså spesiell historie. En historie i historien, om du vil.

Kubjella

–I 1945 lengtet Per hjem, men han kom aldri tilbake til Norge. For å bøte litt på hjemlengselen, skrev han til min bestefar og lurte på om de kunne sende over ei kubjelle han husket så godt. Jeg var selv med og pakket ned denne bjølla den gangen, sier han og fortsetter,

–En av mine tremenninger i USA, hentet Erling (Hansen), Bodil og meg på hotellet og kjørte i to timer. For å gjøre historien kort, det endte med at det var en som kom med den samme bjella jeg så ble pakket ned i gamlelandet i 1945. Da jeg fortalte at jeg selv så den ble pakket for å sendes til Amerika for så mange år siden, ble det en nokså spesiell stemning, sier Svend.

Som også forteller at for en gammel jårabygg fra Rennebu, var det en stor opplevelse å få være med på turen. Han skryter også av Erling Hansen, som gjennom sin kunnskap om områdene de besøkte, var en helt utmerket reiseguide.

–Han tok seg av hver enkelt på så fin måte, og var så godt kjent der vi reiste, at det hele ble helt topp. Dette angrer jeg ikke på i det hele tatt, sier Svend Øverland.