RENNEBU: Etter at Håvard Rogogjerd på vegne av Høyre og venstre hadde lagt fram et motforslag til rådmannens innstilling, kunne det først høres ut som om at medlemmene i Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst vill gå inn for at alle skolene i Rennebu skulle få sin egen rektor.

Klar tale fra lederen

Utvalgsleder Solveig Anglen (Ap) viste til at det har vært en svært grundig evaluering av ordningen med felles ledelse.

– Når jeg skal ta standpunkt velger jeg å ta utgangspunkt i evalueringsrapporten og høringsuttalelsene, og jeg spør meg da: Hva ønsker de ulike skolene? Og hva ønsker foreldrene, og hva er best for skolene. Slik jeg tolker høringene ønsker Voll egen rektor og Innset vil ha egen rektor, mens Mens Nerskogen ønsker samarbeid og Berkåk er positiv til det. Derfor syns jeg at innstillingen er veldig riktig og vil, sa Anglen som dermed ga klart uttrykk for at hun ville gå inn for rådmannens innstilling.

Gruppemøter

Dermed ble det gruppemøter og medlemmene samlet seg om en løsning som med små justeringer av stillingsandeler, ble lik det som rådmannen hadde foreslått.

HOO-utvalget går inn for at stillingsandelene for rektorer på Voll og Innset økes noe i forhold til rådmannens forslag. For Innsets vedkommende betyr det en økning fra 50 til 60 prosent, og for Voll fra 66 til 80 prosent. Stillingen som skolerådgiver foreslås økt fra 50 til 80 prosent, i stedet for til 100 prosent som rådmannen hadde foreslått.

Færre elever

Kommunalsjef for HOO–området, Lill Hemmingsen Bøe innledet saken med å orientere om en del av utfordringene skolen i Rennebu står overfor. I løpet av fem år kan mer enn 25 prosent av elevgrunnlaget i barneskolen forsvinne.

– Hvordan skal vi opprettholde levedyktige lokalmiljø? Skolen er motoren i lokalsamfunnene. Mindre elever gjør at det også blir færre og færre lærere som må ha flere og flere egenskaper.

– Skolen skal gi oss framtidas arbeidskraft. Derfor må den bli mer ambisiøs, og vi må stille strengere krav til resultater i skolen, sa Hemmingsen Bøe som konkluderte med at utfordringene vil stille strenge krav til framtidas ledere i skolen.

Uheldig forsøk

Flere av utvalgsmedlemmene ga uttrykk for at forsøket med felles ledelse for grendeskolene ikke hadde falt så heldig ut som ønsket hadde vært da det hele startet.

– Egentlig har vi ikke fått prøvd ordningen på skikkelig vis. Det hjelper ikke hvilken modell en velger hvis ikke relasjonene fungerer. Her har det ikke vært klare nok instrukser, sa Endre Lien (Sp) som poengterte at i skolen må det være elevene som må ha fokus og læring skal være viktigst.

Dårlige resultater

Rune Olaisen (Ap) var bekymret over at både eksamensresultater og standpunktkarakterer har gått jevn tilbake i Rennebu siden 2002.

– Mest grunn til bekymring gir det at også de første som har gått i ti år på skolen også går tilbake, sa Olaisen som pekte på større klasser og mer prosjektarbeid som en mulig årsak til dette.

Knut Hårstad (Sp) var usikker på om uro som har forekommet i skolene kan tilskrives forsøket med felles ledelse.

– Det er urovekkende at administrasjonen ikke har hørt og lyttet til skolene, sa Hårstad.