Vi er inne i den første uka av årets elgjakt, og før det hele er over i månedsskiftet oktober/november, vil i overkant av 30.000 dyr bli felt i Norge. Statistikken viser at det er godt og vel 60.000 aktive elgjegere her til lands, noe som skulle tilsi at hver jeger feller et halvt dyr. Altså rent statistisk.

Snaut to hundre elger felles hvert år i Rennebu og Oppdal, og i håp om å være ringside når storoksen felles, fikk Opdalingen aller nådigst audiens hos brødrene Stian og Petter Sandhaugen som tidlig torsdag morgen er på plass i gapahuken ved Grevaveien.

Felte hjort

Her venter de ved bålet, mens resten av laget, bestående av Sigbjørn Smeland fra Bærum, Håvard Kydland fra Hamar, Trondhjemmeren Pål Sandvik, og Sturla Storrø og Bjørn Olav Aungjerdet, de to sistnevnte fra Midtre Gauldal, skal innfinne seg. Kvintetten er gamle studiekamerater fra medisinstudiet først på 80-tallet og jobber som leger på ulike steder i kongeriket. Nå er de altså for tredje gang i Rennebu for å jakte på skogens konge, og optimismen er stor.

Jegerne fikk kontakt med Einar Øverland på Grøtte gård, og det er her de bor under oppholdet i Rennebu. Tirsdag prøvde de seg på hjorten, og det gikk jo ikke så aller verst.

– Jeg felte en hjort etter bare en halvtimes jakt. Det var en god start, så nå er vi alle skikkelig på hugget, sier Sturla Storrø.

– Vi har en kvote på ei ku og en kalv. Jeg har også stor tro på vilt i dag. Om et par timer tenker jeg at vi er ferdige, sier Petter Sandhaugen, like optimistisk som jaktkameraten.

På post

Det sju mann store jaktlaget legger detaljerte planer for dagen, poster fordeles på demokratisk vis, med jaktlederen som overoppsynsmann.

– Det er viktig å si at vi ikke visste hva vi gikk til, men dette er et skikkelig seriøst opplegg. Det er årsaken til at vi er her for tredje året, dette fungerer godt både jaktmessig og sosialt. Vi er blitt kjent med masse hyggelig rennbygg, sier gjestejegerne med krav om å bli trodd.

Mannskapet drar til skogs og plasseres på ulike steder i terrenget. Kommunikasjonen foregår via radiosamband, mens Stian og Petter er utstyrt med hver sin GPS med hundepeiler. Aria er en åtte måneder gammel svensk Jämthund, og har en bratt læringskurve som jakthund. Ettersom hunden fortsatt er så ung, går hun foreløpig i bånd når hun jager viltet.

Brødrene Sandhaugen var også relativt unge da de fikk smaken på jaktlivet.

– Vi har jaktet siden vi var små. Vi var vel med allerede fra 5-6 års alderen og synes at jakt er selve livet, sier Stian før han drar ut i naturen og slipper hunden slik at den kan foreta et jag.

Venting

Det blir Petter (etter loddtrekning) som må drasse på journalisten, noe han tar med fatning, og snart sitter vi ute i terrenget, snakker lavmælt sammen og drikker kaffe fra termos. Og venter.

– Det er sjelden det blir kjedelig, for det skjer som regel noe hele tiden. Uansett er det å sitte i skogen den beste rekreasjonen du kan tenke deg. Slik er det i hvert fall for meg, sier ambulansearbeideren.

Petter har jaktet elg i elleve sesonger og sier at bestanden øker.

– Det er en sunn og god bestand av elg her i Rennebu, sier han mens han følger med på GPS'n.

Den viser at Stian og hunden er godt og vel en kilometer unna, før de begynner å jage viltet mot der vi sitter. Det går en stund, før det kommer beskjed fra jaktlederen at det skal omgrupperes. Det betyr at Petter må hente bilen og kjøre et stykke til han kommer til sitt nye utkikkspunkt. Noe som igjen betyr at undertegnede må takke for seg for å rekke deadline. Noe han angrer en smule på.

For ikke lenge etter at man er tilbake på kontoret, tikker meldingen inn.

Breaking news:

–"Petter har skutt elgkua".

Det var nå som svarte.

Se bildeserie øverst i artikkelen!