OPPDAL: Åkeren hans ble rasert av elvevannet i fjor. Masse hadde samlet seg på motsatt side av elva, og den førte til at da vannmassene i Driva antok femtiårsflom-størrelse, fant elva veien over potetåkeren.

Han er ikke fornøyd med at Norges Vassdrags og Energiverk (NVE) ikke har midler til å hjelpe når det trengs. Argumentet fra NVE har vært at kapasiteten er brukt opp blant annet på flommen i Holtålen og leirraset på Byneset.

– Det er helt for jævlig at jeg må ordne det selv, det er jo ikke elva mi, sier Falksete.

Fikk erstatning, ikke hjelp

Falksete fikk erstatning fra naturskadefondet for tapet av avling og åker, men ingen midler til utbedring av elva, enda han tilbød seg å stille med dumpere og gravemaskin om bare NVE kunne stille med én gravemaskin. Svaret var fremdeles nei.

– Jeg ville heller ikke få tilsvarende erstatning igjen fra naturskadefondet om elva skulle gjøre det samme én gang til.

Siden storflommen i 2003 har masse bygd seg opp langs elva og gjort elveløpet mindre. Massen hadde lagt seg på østsiden, og presset elva vestover.

Doblet elvestørrelsen

100.000 kroner har det kostet å få orden på elva. Nå har Falksete ved hjelp av Oppdal maskinkompani gravd seg ned til det opprinnelige elveløpet, flyttet masse over på vestsiden, lagd en mur av masse på østsiden, og dermed doblet elvas størrelse.

– Det er godt å se at det er langt igjen ennå til det når opp til kanten, sier han om den flomstore elva som renner forbi halvannen meter nedenfor.

–Blir det femtiårsflom igjen, har vi et problem, men vi får satse på at det ikke blir det.

At matprodusenter med dyrket mark skal rammes av at elveløp tettes igjen og elver skifter retning, synes han er surt. Falsete tror man må opp til høyeste hold for å øve press på myndighetene slik at NVE får midler til å hjelpe der det trengs.

– Det blir mer og mer ekstremvær.

Risikofylt

Leder for plan og forvaltning i Oppdal kommune, Arild Hoel, sier det på strekningen Skorems bru til Vollan bru er store behov for vedlikehold av elva.

Det er masse i elveløpet som er hovedproblemet.

– Masseuttak i elva må være i samråd med fagfolk som har en plan, sier Hoel.

– Det kan være skummelt å ta ut masse uten at man vet hva man driver på med.

Hoel og sønner fikk i oppdrag å lage en sikringsplan i det øverste området.

– Den planen er sendt til NVE og til Fylkesmannen for godkjenning.

Ved Granmo camping har Oppdal betong vært i arbeid for å ta ut masse og samtidig lage plass til vannet. De bruker massen i betongproduksjonen.

Idealløsning

De som fjerner massen må gjøre det for egen regning, og de må ha en plan for hva den skal brukes til. Hoel har en idealløsning han ser for seg kunne vært gjort.

– Nå skal det bygges E6-trasé i Oppdal, og da kunne man koordinert slik at massene fra elva kunne vært brukt under dette arbeidet.

– Grunn til bekymring

Hoel har snakket med folk som i år er bekymret for Vinstra igjen. Snøsmeltingen er mye senere i år enn den har vært i tidligere år, snøen ligger langt ned i dalen fremdeles, og det er mye snø i fjellet.

– Det er absolutt grunn til bekymring, sier Hoel. Han håper på sol og vind, slik at fuktigheten går opp i lufta. Mildvær og regn gjør flomfaren større.

– Det blir noen spennende dager framover nå.