Det er hovedbudskapet i kommuneproposisjonen for 2013 som regjeringen nå legger fram. Her signaliserer regjeringen en ambisjon om at økningen i kommunenes frie inntekter skal ligge «opp mot» fem milliarder kroner. Rent teknisk loves kommunene en slik vekst på mellom 4,75 og 5 milliarder kroner. Samlet sett øker kommunenes inntekter med mellom 5,25 og 6 milliarder kroner.

Regjeringen har alltid for vane å varsle et slingringsmonn i rammene som skisseres i kommuneproposisjonen. Dermed har regjeringen mulighet til å justere for endringer i den økonomiske situasjonen fram til 2013-budsjettet legges fram i oktober. Men dersom alt går slik man nå anslår, så blir det nær fem nye og friske milliarder for kommune-Norge.

Slår på stortromma

Kommunalminister Liv Signe Navarsete slår altså på stortromma når hun gir beskjed om hva kommunene kan belage seg å få i statsbudsjettet for 2013. Siden de rødgrønne tok over regjeringsmakten i 2005 har kommunene fått 49 milliarder kroner mer å rutte med. På toppen av dette kommer signalene om fem nye milliarder i 2013-budsjettet.

I tillegg kan lokalpolitikerne glede seg over økt skatteinngang i år.

Les også: Mer skatt i kommunene

Regjeringen hever nå anslaget for årets kommunale skattekroner med 2,3 milliarder. Det er ekstrapenger som kommunene får beholde og er dermed i realiteten en varig heving av kommunesektorens inntekter.

Mange kommuner har likevel trange budsjetter, fordi de har økt aktiviteten mer enn det regjeringen har tilført av inntekter. Det gjelder drift og investeringer samlet sett.

Ikke øremerking

Selv om sykehjemsutbyggingen går tregere enn håpet, vil regjeringen etter det ANB kjenner til, ikke gå inn for å øremerke penger til drift av sykehjem og omsorgsboliger. Arbeiderpartiets Ingalill Olsen har antydet en slik omlegging med sterkere statlig press overfor kommunene, men hun har lidd nederlag i den interne dragkampen mellom de rødgrønne partiene.

Kommunalminister og Sp-leder Liv Signe Navarsete har, godt assistert av finansminister Sigbjørn Johnsen, kjempet imot og vunnet fram med et nei til slik øremerking. Begrunnelsen er at øremerking bryter med det kommunale selvstyret og i tillegg er en veldig byråkratisk ordning. (ANB)