- Vi aner ikke hva Riksmekleren vil si eller om det er kommet et nytt tilbud fra staten. Foreløpig er det kun snakk om sonderinger, ikke ny mekling. Vi er fortsatt i streik, sa leder Tone Rønoldtangen i LO Stat til NTB like før klokken 10 torsdag.

Da sto hun utenfor Riksmeklerens lokaler i Grensen sammen med Unios forhandlingsleder Arne Johannessen og YS Stats leder Pål N. Arnesen. En knapp time senere kom trioen ut igjen.

Etter det NTB forstår ble det ikke lagt fram noe nytt tilbud fra statens side under møtet, men forhandlingsdelegasjonene skal nå diskutere den nye utviklingen. Om streiken går mot en løsning, er med andre ord umulig å si for øyeblikket.

Riksmekler Kari Gjesteby ville ikke snakke med pressen torsdag formiddag. Heller ikke fra regjeringshold ble det gitt kommentarer.

Det er partene i oppgjøret for de ansatte i staten som satt seg til forhandlingsbordet på nytt. Statsoppgjøret er såkalt frontfag i offentlig sektor. Rammene herfra setter standarden for lønnsoppgjøret for de kommunalt ansatte.

Da meklingen i staten brøt sammen, var det ingen grunn til å forhandle videre i kommunesektoren heller. Streiken i offentlig sektor omfatter flere enn 50.000 arbeidstakere.

- Jeg vil ikke spekulerer på hva som skjer. Jeg aner ikke hva som skal legges fram, men vi merket oss jo at det kom interessante tall for lønnsutviklingen i industrien onsdag. De viser at vi har truffet bedre med anslagene enn regjeringen har gjort, sa Unios Arne Johannessen i forkant av møtet.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet ville torsdag ikke si om regjeringen nå er villig til å øke sitt opprinnelige tilbud som hadde gitt en ramme på 3,96 prosent.

Ifølge YS er det lite som skal til før streiken er over. Tre enkle grep som koster 250 millioner kroner er nok, skriver Klassekampen.

Det første er å gi de statsansatte et tilbud på linje med det industrien får. Det andre er å gi offentlig ansatte samme tariffregulering av innleie av arbeidskraft som privat sektor nå har kjempet fram. Dessuten må regjeringen droppe kravene om økt lokal lønnsdannelse og angrepet på fagforbundenes vetorett på arbeidstid.

- Kravene til hovedsammenslutningene er ikke urimelige. Derfor burde det være mulig for staten å finne en løsning på konflikten, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim til avisen.

Under et streikearrangement på Youngstorget onsdag sa LO-leder Roar Flåthen at det er opp til regjeringen å komme med et tilbud som får partene tilbake til forhandlingsbordet.

- Jeg tror nok at Jens vet hva vi mener, svarte Flåthen da han fikk spørsmål fra journalistene om det har vært kontakt mellom ham og statsministeren.

Flåthens utspill på Youngstorget var den første klare beskjeden fra LO-lederen så langt i streiken. Også Unio-leder Anders Folkestad skjerpet tonen kraftig, da han tok til motmæle mot administrasjonsminister Rigmor Aasruds (Ap) regnestykker.

Folkestad la på bordet nye regnestykker som viser at ansatte i industrien har hatt en lønnsvekst på 5,9 prosent de siste tolv månedene.

- At regjeringen valgte å justere ned anslaget for lønnsveksten fra 4 til 3,75 prosent i revidert nasjonalbudsjett framstår kun som et politisk grep for å påvirke lønnsoppgjøret i offentlig sektor. Det er snakk om en real skivebom, sier Folkestad.

Unio har lagt til grunn at årets lønnsvekst i industrien ender på 4,5 prosent, men Folkestad åpner for at også det kan være for lavt.

Også internt i regjeringspartiene begynner streikeslitasjen å melde seg. Flere SV-topper rykket ut onsdag med meldinger der de gir regjeringen skylden for streiken. (ANB-NTB)