Det er ikke de store temposkiftene som kjennetegner Texums CD «Different Strokes for Different Folks». Men et helstøpt lydbilde fra først til sist.
Nesten halvannet år har gått, siden de første opptakene ble gjort i Torve Grendahus, til det ferdige produktet foreligger. Veien har vært langt. Den har gått helt til Chicago og tilbake. Men det har albumet så visst tjent på.
Tross et til tider fullspekket lydbilde blir det aldri overlesset eller kaotisk. Mixet av Chris Sheperd, kjent for sitt samarbeid med blant andre Elvis Costello, har hvert instrument og hver liten intrikate detalj sin plass.
Det som slår en ved første gjennomlytting er i tillegg at dette ikke er noe «happy go lucky»-album. Sju av ti låter er så til de grader tilbakelent, at det til tider synes litt kjedelig. Men bare til å begynne med. Nettopp lydbildet, og det at det er gitt rom for de små detaljene, gjør at det hele vinner seg betraktelig jo mer du lytter.
Texum har langt på vei funnet sin egen stil, indie-country kunne være en fristende betegnelse, men du finner også klare referanser til gamle storheter. Det er ingen hemmelighet at frontfigur Bård Sande har stor sans for salige Gram Parsons, og flere låter inneholder elementer som peker i den retning. Vokalharmoniene på «Old Letters» for eksempel.
Denne gang er det imidlertid ikke Parsons og Emmylou Harris, men Sande og Marthe Valle. Sistnevnte er gjestevokalist på fire låter. Bandet presterer til tider vokalharmonier som minner om Parsons legendariske Flying Burrito Brothers eller Ozark Moutain Daredevils, der nordmannen Rune Walle var et av medlemmene.
To melodier er blinket ut for radiospilling i tiden som kommer. «What you leave behind» med sitt melodiøse refreng, og en av de få up-tempo-låtene, «The Inspector», med feite orgeltoner fra Unni Norbeck. Det er slett ikke sikkert at det er disse som slår til. Så langt er det nemlig albumets åpningsspor «17th of May» som har fått mest oppmerksomhet.
Undertegnede har imidlertid stor sans for «The Last Farmer» med sine feite telecaster-riff og fengende melodilinjer hele veien gjennom, og den underfundige «New Beginning» der Even Røhjells trekkspill bringer en ny dimensjon og variasjon inn i lydbildet. Nevnte «Old Letters» er også en låt som kommer til å gå jevnlig.
Jo, dette er country for de som egentlig ikke liker country. Og litt for de som gjør det.
Kjell Ove Holsbøvåg
