Tidlig i januar la de to guttene ut på landets lengste skitur _ fra Lindesnes i sør til Nordkapp i nord. Tre hundre mil i verdens mest kuperte terreng. Opp lange og bratte bakker. Over endeløse vidder. Gjennom ville fjellstrekninger. Stupbratt ned bjørkelier. Over elvejuv og inn i de dystreste skoger. Mil etter mil i ensomhet. En skitur det står respekt av. Til sammenligning er skituren over Grønland bare seksti mil. Etter planen skal de være framme på Nordkapp i begynnelsen av mai.

Begge har lang og solid turerfaring. De er begge turguider i Valldal Naturopplevingar, og Vebjørn har også en sesong som turguide på Svalbard. Men de har aldri prøvd seg på noe lignende som dette tidligere. Sjøl om flere har gått Norge på langs, så er det fortsatt en giganttur som kan måle seg med det meste som blir gjort ellers i verden. Det er for eksempel langt flere som kommer seg opp på Mount Everest, sykler gjennom Sahara eller krysser Grønlandsisen enn det er som klarer å fullføre Norge på langs. - Vi gjør det først og fremst for å bli kjent med Norge utenfor allfarveg. Dessuten liker vi oss ute i friluft. For det tredje tar vi gjerne en fysisk utfordring, sier Øyvind Sandnes. - For å rekke turen har de begge bevilget seg et friår. Øyvind studerer medisin i Budapest og Vebjørn er sjukepleier. For Øyvind er det helt kurant å fortsette studiene neste år. Vebjørn har riktignok sagt opp stillingen sin, men som sjukepleier kan han nærmest velge og vrake når han igjen vil begynne å arbeide. Så langt har turen gått etter planen. Riktignok ligger de tre dager etter tidsskjemaet, men det skulle være gode muligheter til å hente inn igjen det tapte på de 230 milene som gjenstår før de endelig kan tråkke seg inn på sjølve Nordkapp-platået.

- Så langt har vinteren vært elendig værmessig sett. Det har vært mye vind, regn og sludd. Til og med høgt til fjells har vi gått i regnvær, sukker Vebjørn og synes det er godt å ta ei natt inne på Vekve for å få tørket sko og klær. Onsdag morgen startet de fra Åmotsdalshytta, gikk Åmotsdalen ned til Engan og fortsatte så videre ned til Oppdal. I går torsdag tok de en kviledag i Oppdal. I dag går de videre mot Berkåk. Nøyaktig trase vet de ikke, men sannsynligvis vil de holde langs Gamle Kongeveg. Fra Berkåk går turen over mot Haltdalen før de fortsetter mot Tydal og Meråker. Videre nordover vil de i lange strekk holde seg langs svenskegrensa. Det er her, på de endeløse og øde fjellstrekningene, de vil møte de største psykiske utfordringene. Her vil de gå i dagesvis uten å se andre mennesker. Været kan slå seg vrangt, og i verste fall må de søke nødly og bli der til det igjen blir mulig å fortsette. Hjelp kan de heller ikke rekne med å få.

De går med tunge ryggsekker. De bærer med seg tretti til trettifem kilo. Såpass blir det når de har mat for mange dager, kokeutstyr, telt, ekstra klær og det som ellers er av nødvendig utstyr. - Fra Jotunheimen gikk vi gjennom Tafjordfjellene for å stikke heimom Valldal en snartur. Fra Valldal var det tungt å komme seg opp på fjellet igjen med trettifem kilo på ryggen, sier Øyvind. Om de har trent mye på forhånd? Nei, de har god grunnform, og de håper formen vil bygge seg opp underveis. Så langt har de i alle fall ikke følt noen formsvikt. Den vil nok holde. Da er det verre å gardere seg mot sjukdom og skader. Kviledagen i Oppdal ble brukt til å besøke venner i Opplev Oppdal. For noen år siden var både Vebjørn og Øyvind på raftingkurs i regi av Opplev Oppdal. Ellers har de hentet kart for den neste strekningen. Bare kartene for hele Norge på langs veier ti kilo, så de har på forhånd delt dem opp og sendt dem til postkontoret som de vil passere på veg nordover. Ti kilo kart! Det er uten tvil en giganttur de har lagt ut på, Vebjørn Bjørstad og Øyvind Sandnes.