Forrige ukes rystende voldsepisode i Oppdal sentrum har virkelig fått tungene på glid i lokalsamfunnet. Aldri før har lokalavisa fått inn så mange tips om en sak, og aldri har leserinnleggene og meningene vært så mange. Felles for de fleste er at de mangler ankerfeste i fakta og virkeligheten, og leserinnleggene er av en slik karakter at de ikke engang kan settes på trykk.

Om det skulle være uklart for noen så er det nå engang slik at det er politiets samfunnsoppgave å etterforske en sak, og det er opp til domstolene å dømme. Enkelte synes å overse det faktum at dette er arbeidsoppgaver som ikke tillegger verken enkeltpersoner eller Facebook-grupper.

I en slik sak er det sjelden bare snakk om to sider og nyansene blir fort grå og grensene mellom og rett og galt uklare. Det som er klinkende klart er at enhver form for voldtektsforsøk, voldtekt eller i det hele tatt upassende seksuelle tilnærmelser – være det seg mot en kvinne eller mann – er uakseptabelt. Punktum.

Det samme gjelder skjenking av en umyndig person. Den som kjøpte eller ga alkohol til jenta på 17 år er i realiteten ut fra lovens definisjon en langer. Hvem skjenket jenta? Og, hvor går grensen for nødverge? Dessuten, hva var frivillig og hva var tvang?

I kjølvannet av en slik forferdelig sak dukker det alltid opp en rekke ubehagelige spørsmål. Ofte blir man konfrontert med en virkelighet og sannheter man kan synes er ubehagelige. Det er ikke bare de involverte som blir «avkledd» og gått etter i sømmene, lokalsamfunnet og miljøet rundt dem blir også «etterforsket».

Dette er en jobb for politiet. Etterforsking skal utføres hos politiet, ikke over kaffebordet. Dommer skal utstedes i rettssalen, ikke på Facebook. Dersom man sitter inne med informasjon som man mener er avgjørende for saken så skal man gå til politiet med den, ikke til naboen.

En av de viktigste prinsippene i et rettsstat er at uansett om man er anklaget for vold, drapsforsøk, voldtekt eller voldtektsforsøk, så er man uskyldig til det motsatte er bevist. Det gjelder både for folk vi er glad i og folk vi ikke tåler trynet på, og det gjelder enten vi liker det eller ikke.