RENNEBU: Kulturskolen hadde valgt en ganske annerledes avslutning enn den tradisjonelle avslutningskonserten denne gangen. Elevene var delt i tre grupper som hadde fått hver sin scene rundt på setervollen til Unni Larsen og Børge Dahle. Publikum var delt i like mange grupper som vandret fra konsert til konsert. I tillegg hadde elevene på billedfag fått sitt eget galleri i fjøset som er satt i stand spesielt for slike opplevelser.

Mye publikum

På scenen ble det sunget og spilt for mellom 150 og 200 tilhørere som hadde trosset det halvt vinterlige været. De fikk lønn for strevet. Det er alltid like fantastisk å høre og se hva som bor i barn og unge. Gjennom kulturskolen får alle utvikle det de selv ønsker, og på sitt eget nivå. Gode lærerkrefter sørger for å få det beste ut av hver enkelt elev.

Grunn til glede

Mange av publikum var naturlig nok søsken, foreldre og besteforeldre. Særlig blant den eldste generasjon var det mange hjertesukk å høre: «Slike muligheter hadde ikke vi da vi var unge, nei.» Vi har hørt det før, og vi har selv vært med på notene. Likevel er det aller mest grunn til å glede seg over mulighetene som finnes, og ikke gremmes over de som en gang manglet.

Avskjed med rektor

Kulturskolerektor Ingolf Dragset hadde sin siste opptreden sammen med elevene i kulturskolen denne kvelden. Han har sagt opp og flytter til Ålesund. Dragset hadde ett ønske til politikerne i Rennebu da han holdt en kort avskjedstale: – La kulturskolen få egne undervisningslokaler. Det er den beste gaven barn og unge i Rennebu kan få.

Selv fikk Ingolf Dragset blomster og gaver fra kulturskolerådet og fra kultursjef Astri Snildal.

Lønnsom satsing

Etter en slik konsert er det få, om noen, av de som har vært til stede, som ikke ser at det er lønnsomt å satse på dette tilbudet. Både sosialt og kulturfaglig er det åpenbart at skolen gir god avkastning.

Det viste både Oda, Ingunn og Knut Einar, Ellinor, Nora og Astrid, og alle de mer enn 130 andre elevene som har gått i kulturskolen i vårsemesteret.

I mer enn to timer holdt de unge kulturelevene liv i både froststive fingre publikum før andre overtok scenen for mer SæterZurr i Gisnadalen.