Kjell Ove Holsbøvåg
Sentret åpnet 1. juni i år, og befinner seg i Oppdal Skysstasjon – den omarbeidede jernbanestasjonen som har samlet flere kommunikasjoner i Oppdal. Samt turistkontoret. Dermed blir dette et knutepunkt der mange legger turen innom.
Under utvikling
Dette til tross, er Oppdal Nasjonalparksenter for mange ennå «uoppdaget». Det gjelder både turister og fastboende. Bare 200-300 personer har vært innom så langt, forteller turistsjef Heidi Steen. Da er det kanskje på tide å ta en tur.
For det er til dels unike virkemidler som er tatt i bruk på det nye Nasjonalparksentret. Svært mye er gjort for å benytte plassen best mulig. Og sentret er fortsatt under utvikling. For tiden arbeides det blant annet med å oversette de forskjellige tekstene om de ulike attraksjonene.
Moskusfrelst
– Sentret er uten tvil et fint tilskudd til huset her, sier Steen, og tar oss med inn i lokalet som rommer informasjon om alt det som finnes utendørs i Nasjonalparken, men som nå altså for tiden innhylles i regn og lave tåkeskyer.
Ved inngangen vises film om moskus, og en skikkelig rugg står i glassmonter ved inngangen. Den er populær, i følge Steen. Hun har ikke tall på alle som har latt seg avbilde ved siden av den.
Moskusen er også observert av seks år gamle Hogne B. Olsvik fra Moss, og mens han venter på toget studeres urtidsdyret nøye. Han har sett litt av hvert annet, men maken til dette...
Bjørka spirer
– Dette er det gamle kontoret mitt, forteller Harald Eggen, avdelingsleder på Oppdal stasjon og nå mer eller mindre også turistvert. Han peker på trestammene som synes å gå gjennom gulvet og ut taket. Man kunne lett tro at det er slik også, for bjørka som er satt opp inne i lokalet har spirt godt i løpet av de vel to månedene den har hatt tilhold her.
Nå begynner bladene å visne, og det er liten grunn til å tro at det blir noen årlig foreteelsen med grønne bjørkeblad inne på nasjonalparksenteret. Litt spesielt er det dog at den holder ut så lenge som den har gjort. Men det er nok varmere og mer behagelig her enn utenfor.
På fisketur?
Bak en vegg er kinosalen. Her sitter en jerv i glassbur, mens saueflokken på veggen imot får gå i fred. På «lerretet» går en film om Dovrefjell, og etter hvert skal det bli mulig å velge mellom flere. Publikum kan sitte behagelig på ekte saueskinn.
På gulvet – eller tilsynelatende i gulvet – svømmer røye. Store nok til å ønske seg en fiskestang. Det nytter nok ikke likevel, antyder Eggen smilende. Men fiskelysten melder seg nok raskt. Det er bare å springe til fjells...
Om du da orker i dette været?!