For tjue år siden var det 35 jernbaneansatte som hadde Oppdal som stasjoneringssted. Siden har det gått jevnt nedover, og i dag er det bare fem faste og to lærlinger igjen ved Jernbaneverkets driftsavdeling. Disse har ansvar for drift og vedlikehold på den 11 mil lange strekningen fra Dombås til Ulsberg. Åtte av disse milene er den krevende høyfjellstrekningen over Dovrefjell.

Nedbygging av jernbanen

– Ennå har ingen fått den endelige beskjeden, men signaler tyder på at tre av de ansatte med Oppdal som stasjoneringssted synes fremtiden er utrygg. De har allerede søkt seg bort, to over i Jernbaneverkets forvaltningsavdeling og en over i privat virksomhet. For meg er dette rasering av arbeidsplasser og en nedbygging av jernbanen, sier Ivar Lauritzen. Selv er han ansett i forvaltningsavdelingen og sitter dermed fortsatt trygt på Oppdal stasjon.

Det er ansiennitetsprinsippet som skal gjelde nå når Jernbaneverket skal kvitte seg med nærmere 400 av sine ansatte. Prinsippet er vel og bra, men i følge Ivar Lauritzen betyr det at rekrutteringen til jernbaneyrket stopper opp. Et fag kan forsvinne. Fornyelse og ungdommelig glød vil bli mangelvare. I årene fram til 2009 skal enda mer av Jernbaneverkets virksomhet konkurranseutsettes.

Togforsinkelser

– De reisende har imidlertid ingen grunn til å frykte for sikkerheten. Den garanterer Jernbaneverket. Det som imidlertid kan skje er dårligere regularitet. Når vi ikke selv har ansatte her ved Oppdal som kan rykke ut på kort varsel, må vi hente inn arbeidskraft utenfra. Det betyr nødvendigvis togforsinkelser, sier Ivar Lauritzen.

Han forstår seg ikke på politikerne lenger. Fra Stortingets talerstol uttrykker de vilje til å satse på toget. Men i realiteten seigpiner de jernbanen.

I løpet av ei ukes tid blir det klart hvem som blir tilbudt sluttpakke og hvor mange av dem har Oppdal som stasjoneringssted.

Foto: Kjell Ivar Knutsen
Foto: Kjell Ivar Knutsen