Løkk med jula godtfolk! Nå er vi over det høgste av årets julefeiring som min manns oldefar pleide å si etter at julemiddagen var fortært første juledag.
Det har vært ei rar jul på mange måter. Ikke sånn å forstå at lutefisken kokte bort til fiskelim og tomtebrygget var surt, og det har heller ikke vært mangel på småkaker og julebesøk.
Det rareste med årets jul har vært været. Vi ble lovet et fryktelig til styggvær lille julaften, julaften og kanskje også litt utover juledagen.
Føre var rydda vi inn diverse som kunne blåse bort, var på kirkegården og gjorde fast lyslykt og krans, og kjøpte inn nye batteri til lommelyktene. Dagene både kom og gikk, uten noe uvær å snakke om.
Visst blåste det godt, men vi slapp å gå framoverbøyd når vi gikk på butikken lille julaften og langkosten og kransen stod og hang like fint ved ytterdøra. Vi lurte litt på om det kanskje var noe galt med gradestokken ved kjøkkenvinduet.
Når den passerte sju varmegrader og sola leika seg fint borti fjellet, så fornemma en faktisk mer påske enn jul. Og sånn har det vært disse dagene, flere grader pluss, blå himmel og rett og slett godt vær.
Lettvint sier gubben der han ligger vel fortjent i godstolen og tar en kvil mens han leser avisa. Går lite ved også når det er så godt vær. Det har vært nokså lettført også for så vidt, der det ennå er litt is, kan det være litt skummelt.
Men ute på gårdsplassen er det blitt bart, tørt og fint. Vi gikk oss en lang fin tur etter skaren første juledag, og det holdt i massevis med en tynn jakke og Goretex lågsko.
På Dagsrevyen meldes det om uvær både i nord, sør og i vest. Vi ligger nok strategisk til her på midten, og merker lite til både regn og blåst. Merkelig er det i hvert fall, og jeg må innrømme at det er litt bekymringsfullt med sånne temperaturer når det skulle vært mange minusgrader og snø.
At det har vært og vil bli svingninger i klimaet har nok noen logiske forklaringer, men nå er det for mye av det gode. Ingen skal komme og si meg at det er naturlig at England blir oversvømt og at det blant annet i Syria snør og er mangfoldige minus over lang tid.
Folk i Moskva vurderer å finne fram shortsen og isbjørnen sliter med å finne nok naturlig is og bo på. Det er nok på tide å begynne å ta diverse klimaspørsmål mer på alvor, for mye av det som skjer rundt oss nå skjer fort.
Sannsynligheten for at dette er menneskeskapt er overhengende stor, samme hvor behagelig det er å tenke noe annet. Nå skal Jensegut, som min mor ynder å kalle vår eks statsminister, inn i FN og ta tak i de utfordringene.
Det koster lite å drømme, selv i romjula, så en kan saktens håpe at vi som sitter og har rikdommen i verden tar ansvar og begynner å gjøre noe. Fly mindre, vinne ut mindre olje, ha mer kortreist mat, betale mer for varene som fattige produserer, og uendelig mye mer.
Utfordringa blir at det blir trampa inn i komfortsonen til oss alle sammen, og det hadde det vært greit å slippe. Vi har det jo så bra som vi har det. Selv om nysnø, skiføre og noen minusgrader ikke hadde vært å forakte selvsagt.
Maj-Britt finner du som fast innslag i Opdalingens lørdagsutgave.