RENNEBU: – Halvparten av alle elveeierne i Orkla har så langt ikke svart på forskningsundersøkelsen som ser på konsekvensene av stengte lakseelver, redusert fiskesesong og fangstbegrensinger i norske elver. Denne uka sendes det purring som et siste forsøk på å få med flere, skriver Orkla fellesforvaltning i en pressemelding.

Svardugnad

Arne Nielsen er leder i Orkla fellesforvaltning og har allerede svart på undersøkelsen. Nå maner han lakseeierne til svardugnad:

– Alle elveeiere har et ansvar for forvaltningen av Orkla. Gjennom jordskiftesaken i elva er vi pålagt et felles og kollektivt ansvar for å drifte elva til beste for både fiskere, lokalsamfunn og oss selv. Samtidig er det vårt ansvar å ta vare på laksen, sjøørreten og vassdraget, for å ha noe å drive næring på i framtida. Som tillitsvalgte, med å lede dette arbeidet blir vi lagt merke til. Derfor bør flest mulig gi os tilbakemeldinger om både positive og negative ting som skjer i vassdraget, sier han, og legger til at det er viktig at alle stiller opp, sier sin mening og svarer på denne undersøkelsen.

– Det kommer på sikt alle til gode med ei bedre forvaltet elv.

Unikt forskningsmateriale

– Samtlige rettighetshavere, inkludert sameiere, på lakseførende strekning har fått tilsendt undersøkelsen enten per post eller epost, men flere svar behøves før vi nå avslutter datainnsamlinga. Da trenger vi hjelp fra rettighetshaverne i Orkla, sier Stian Stensland ved Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås.

– Får vi mange svar her i Orkla så har vi faktisk et unikt forskningsmateriale med data både fra 2008 og nå i 2013. Det er gjort svært lite forskning på laksefiske og lakseforvaltning. Ikke minst har undersøkelsen praktisk betydning for forvaltningen i vassdraget og elveeierne selv i og med at man her får den enkelte elveeiers syn på hvordan forvaltninga arbeider. Videre har undersøkelsen nasjonal betydning fordi Orkla i lag med Verdalselva (som har sterkt redusert sesong) er de eneste to elvene i forskningsprosjektet der vi går ut og spør elveeierne.

Liten verdi

– Får vi ikke nok svar er de pengene og ressursbruken som er lagt ned av meg, UMB, Norges forskningsråd og ikke minst de enkelte elveeierne selv, av liten verdi. Enkelte elveeiere har tatt kontakt med meg og lurer på om det er noen vits om de fyller ut skjemaet siden de ikke har så stor interesse for lakseforvaltning, ikke fisker selv eller mangler inntekter fra laksefiske. Akkurat disse grunneierne er vi svært opptatt av å få med oss, sier Stensland.

Hvis bare de med store inntekter fra laksefiske svarer, så gir dette et feil bilde på hva elveeierne i Orkla faktisk mener og gjør.

– Mange laksefiskere i Orkla har meninger om fang-og-slipp, og innføringen av sesongkvoter har også ført til mye debatt. Hva den jevne elveeier mener om spørsmål som dette, forvaltningsavgift, eller hva slags mål elveeiere har med fiskeretten sin er noe av det vi trenger svar på. Akkurat dette er det bare de enkelte elveeierne som kan hjelpe oss med. Hvert svar er verdifullt for oss, så vi oppfordrer elveeierne på det sterkeste til å svare slik at vi får hjelp til å få fram resultater om et forskningsfelt som faktisk er nytt og unikt i internasjonal målestokk, avslutter Stensland.

Mange aktører

Spørreundersøkelsen er en del av forskningsprosjektet Bærekraftig laksefiske i en verden i endring. Prosjektet drives av UMB blant annet med deltakelse av Fellsforvaltninga i Orkla, Verdal, Norske Lakseelver, Norges Bondelag og organisasjonen Elvene rundt Trondheimsfjorden (ErT).